Hvorfor

skal ALLTID sykdommen slå ut når det passer minst? Ikke for det, vi alle vil være friske, og det passer vel aldri å være syk! 


I dag skulle jeg på kontaktmøte i Sauda, og håpte i det lengste at helgens ute av form var vekke, men neida... Karret meg opp, stelte meg, og hentet tøtta på skolen (hun må fornye passet sitt, og det kan de ikke ordne på det lokale lensmannskontoret, og vi må derfor til Sauda. ) 2 fluer i ett smekk med andre ord. Da jeg kjørte inn for å hente tøtta på skolen, skalv jeg, svetten silte - og jeg følte meg febersyk! ÅÅ, blir så :

F...........

Så da måtte gubben reise alene på møte, han klarer jo fint det - men ville så gjerne vært med !! Burde jo egentlig ha vent meg til at lupus er en uforutsigbar sykdom, som slår til når du minst venter det. Jeg vet jo så godt at stress trigger sykdommen, men prøver så godt jeg kan å la være - og syns jeg har vært flink også, men..... Vet jo en ting jeg gjør feil, på gode dager, skal jeg ta igjen alt det forsømte, og begynner med MASSE prosjekter og opprydningsarbeid, for jeg vil jo så gjerne være ajour. Men, som jeg hele tiden glemmer ut - jeg er ikke SUPERWOMAN, (men takk for tilliten Liv;)) - selv om så gjerne skulle ha vært det. Men det verste med sykdommen, er alle kommentarene , blikkene.. "Ha, hvorfor er ikke hun i arbeid, ser jo så frisk ut.. Oj, hun er da altfor UNG til å være uføretrygdet.". Kjære dere, når dere er så (heldig) å oppleve mitt nærvær - da er formen såpass bra at jeg kan innvilge meg en tur ut... Når formen er ekstra god, låner jeg Josti vovsen og går en tur i frisk luft! Frisk luft og fysisk aktivitet er bra, selv for oss uføre"pensjonister"! Så ikke døm  - du ser ikke meg når jeg er hjemme og skriker av smerte - når kroppen er så sliten og trøtt at jeg må bare sove - du ser ikke hvor mye jeg anstrenger meg for å virke "frisk" når jeg er ute! 

Neste innlegg har jeg hentet fra LEVE LIVET - syns teksten passet så bra! (innlegget er nok skrevet med tanke på at noen har mistet noen, men samme sorgreaksjon kan en forvente å få når man får en sykdom)

Det er viktig å la følelsene få komme fram når man er lei seg. Tårene er en måte å vaske øynene på slik at dem kan smile igjen. Om vi velger å lukke inn alle våre følelser, så omdanner dem seg til en klump som legger seg i magen eller andre plasser på kroppen. Prater man aldri om det vonde kan man faktisk få alvorlig symptomer på andre sykdommer. Psyken er viktig for oss mennesker. Vi bør alle få lov å vise at vi er lei oss når vi blir det. Det er lov, og det er greit. I tillegg er det veldig flott om vi har noen å prate med om det vonde, for jo mer du får det ut, jo fortere kommer du deg slik at du blir et streker menneske:) 

Om vi tar for oss sorg, så er det en følelse vi skal la få lov til å få komme slik den er skapt for. Sorgens faser:

1: Fornektelse Ved alvorlig og uventet tap, kan budskapet først bli oversett eller overhørt: "Nei, han skulle jo komme hjem klokken 18". 

2: Protest Så kommer gjerne den mest dramatiske fasen. Sinnet, raseriet, protestene, bebreidelsene, beskyldningene mot seg selv og andre. 

3: Forhandlinger Det er ikke uvanlig at de sørgende begynner å forhandle, spesielt hvis det finnes håp om at det som skjer kan gjøres om.

4: Resignasjon Når så realiteten er gått opp for en, og forhandlingene ikke ga resultat, så kommer gjerne resignasjonen, eller kall det "sunn depresjon". Det er en viktig fase! 

5: Forsoning Sakte men sikkert, ofte samtidig med resignasjonen, vil det komme en erkjennelse av at den nye situasjonen er kommet for å bli. Man slutter å kjempe mot det umulige

Når man klarer å sørge gjennom disse punktene så er det lettere å komme seg videre, og du kan leve det livet du ønsker deg. Ingenting er fast, alt går videre, og nye ting komme inn. 

Yndlings uttrykket mitt fra denne siden:  

Du er skapt for å både sørge, være lei deg, og ikke minst være lykkelig:) 

Men hva er egentlig lykke : 

 Wikipedia står definisjonen på lykke: Lykke er en dypglede eller følelsen av dette. Lykkebegrepet er brukt innenfilosofi, religion og psykologi, men definisjonene, innholdet og forståelsen av fenomenet varierer. Ordet lykke kan også bety flaks, medgang eller heldig skjebne.

Jeg måtte tenke litt etter hva som gjør meg lykkelig...Hm,,

Før gjorde jobben meg lykkelig, jeg hadde en jobb jeg trivdes i, og følte jeg gjorde nytte for samfunnet. 

Nå?? Høres sikkert helt forferdeligt ut, men jeg vet ikke... På gode dager er jeg lykkelig da? Nei, savnet etter et "normalt" liv er for stort!  Jeg blir glad over fine kommentarer, tegninger, bilder ting tøttå har laget til meg, jeg blir glad når gubben kommer hjem med årets første hestehov (er vel snart tida for det nå :o}) . 

Jeg blir glad når ungene har det bra og trivst, jeg blir glad når jeg får til noe jeg ikke trodde jeg kunne. Jeg blir glad når familien viser de setter pris på meg og det jeg gjør. 

Har lest litt i The Secret - Hemmeligheten samt den nyeste etterfølgeren Kraften. Spesielt Kraften gjorde inntrykk på meg -må nok bare bli flinkere å ta den frem. Jeg er ofte redd for at jeg blir syk når jeg skal noe (sånn som idag) - og da sier boka at jeg tiltrekker meg sykdom, for universetet bryr seg ikke om et filleord som IKKE (jeg kan IKKE bli syk mandag) - det hører bare SYK PÅ MANDAG! Selv om jeg selvsagt vet at med lupusen går det i hytt og gevær, og det kan nå ikke bare være tankene mine som gjør at jeg blir syk? Jeg klarer da ikke få de blodprøvesvarene jeg har , kun med tankens kraft - eller? Synspunkter? 

HER  kan du selv ta en titt på "filmen" til boka, den er engasjerende, spennende - og gjør at jeg får lyst å lese. Så faktisk tror jeg at jeg slutter av mitt (laaange) innlegg i dag, legger meg nedpå med en katt eller 2 som er kosesyke, og leser litt i  disse facinerende bøkene. Det kan faktisk vere et av mine daglige mål - å lese 30min i en av bøkene !! 

  

"De fleste mennesker er omtrent så lykkelige som de har bestemt seg for å være."

ABRAHAM LINCOLN (1809-1865)