Hvilke plager gir lupus?

Hvilke plager gir Lupus?

Tretthet-Tretthet
Tretthet er vanlig i perioder hvor sykdommen er aktiv. Denne trettheten kan være overveldende, og det hjelper lite å sove og hvile. Når sykdommen igjen roer seg ned blir ofte disse plagene mindre. Lav blodprosent og forstyrrelser i stoffskiftet bidrar også til øket trettbarhet. TEGNING Tretthet
Stivhet-Stivhet
De fleste revmatiske sykdommene gir plager med stivhet i ledd og muskler. Denne stivheten er mest uttalt etter hvile - for eksempel om morgenen når man står opp av sengen, eller etter å ha sittet lenge i ro. For stivheten hjelper det med varme slik som en varm dusj, og det hjelper med moderat bevegelse. En del medisiner har også god effekt.
Håravfall-Håravfall
I perioder hvor sykdommen er aktiv kan det komme håravfall. Håravfallet kan være det første tegn på at sykdommen er i ferd med å ta seg opp. Håravfallet kan være diffust, eller håret kan falle av i store dotter. Det er sjelden at det fører til skallethet, og når sykdommen faller til ro kommer håret tilbake.
TEGNINGHåravfall
Leddplager-Leddplager
De aller fleste med Lupus har smerter og ubehag i leddene. Smertene (artralgi) er oftest flyktige og flytter seg fra ledd til ledd og det er vanligvis leddene i hendene som gir mest plager. Mange (84%) vil også oppleve forbigående hevelser i leddene som skyldes betennelse (artritt) i leddet. Denne leddbetennelsen ligner mye på leddbetennelsen som man ser ved leddgikt, men ved lupus er leddbetennelsen ikke ødeleggende og går oftest over. I enkelte tilfeller kan det skade sener og bånd som støtter opp fingrenes ledd, og dette kan føre til skjevstillinger. Hevelsen i leddene gjør det vanskelig å bøye leddene. Denne hevelsen er ofte lett synlig i fingerleddene, men kan være vanskelig å se i andre ledd.
Hevelsen skyldes både øket væskemengde i leddet og betent leddhinne. Væskemengden kan av og til bli så betydelig at den må tappes ut av leddet. Hevelsen kan reduseres ved nedkjøling av leddet og ved bruk av medisiner. (se under behandling).
Når man trykker på et betent ledd er det oftest smertefullt. Likeledes er det ofte smertefullt å bevege et slikt ledd. Den verken man har i betente ledd varierer vanligvis mye i løpet av dagen, og er gjerne verst om kvelden. De fleste opplever verken som bankende og varm, omtrent som å ha en betent finger. Muskulaturen rundt betente ledd blir ofte stiv og svak når betennelsen i leddet er aktiv. Dette fører til svekket kraft og nedsatt evne til å bruke leddet på samme måte som før. Vanlige daglige gjøremål kan bli vanskelige å utføre i aktive sykdomsperioder. Det er således ikke uvanlig å miste ting ut av hånden og ha problemer med å skjære brød og ost. Redusert funksjon skyldes derfor flere forhold - hevelse, verk og nedsatt kraft. Når disse forholdene bedres ved behandling, bedres også leddets funksjon.
Hudplager






Sommerfugl-
utslett
-Hudplager De aller fleste med Lupus har forskjellige typer hud problemer i perioder. Utslett kommer ofte når sykdommen er i ferd med å blusse opp. De fleste har lette til moderate plager hvor utslettet kan være kosmetisk skjemmende, mens noen få har alvorlige og kroniske plager. Bortimot halvparten får utslett av sollys, og sollys kan få Lupussykdommen til å blusse kraftig opp. De fleste reagerer med kraftig soleksem i form av rød hoven hud, eventuelt med blemmer. Rundt halvparten av de får sommerfulgutslett i perioder. Det rødlige utslettet strekker seg over neseryggen og utover kinnbenene på begge sider som en sommerfugl. Dette utslettet utløses ofte av soling og kan holde seg i flere dager. En sjelden gang kan utslettet etterlate seg et brunpigmentert område.
Hos enkelte (10%) kan det oppstå et akutt rødlig, skjellende utslett symmetrisk på bryst, rygg og overarmer (subakutt Lupus). Det kan komme feber og leddsmerter samtidig, men plagene gir seg med behandling.
Discoid lupus erythematosus (DLE) er en egen hudsykdom, og kun 5 til 10% av de som har denne syk dommen utvikler selve Lupus-sykdommen SLE. Rundt 10% av de Lupus-syke har dette utslettet som består av rødlige, fortykkede hudområder som er dekket av skjellende overflate. Utslettet sitter vanligvis i ansikt, hodebunn, ører og hals. Med tiden blir huden i utslettet tynn og hvitlig uten pigment, og det kan utvikle seg arr. Slike arr i hodebunnen gir permanent håravfall i arret.
Likfingre-Likfingre (Raynauds fenomen)
Rundt en tredjedel av de lupus-syke har anfall hvor fingrene blir kritthvite for så å bli blårød av farge - populært kalt likfingre. Under anfallene er det ofte en prikkende fornemmelse i fingrene og nummenhetsfølelse. Anfallene utløses vanligvis av kulde og stress, og likfingre kan være tilstede i mange år før Lupus sykdommen bryter ut.
Brystsmerter-Brystsmerter
Mange kjenner smerter i brystet i dårlige perioder. Dette oppleves som en ømhet i brystkassen som blir verre når man trekker pusten dypt eller vrir seg. Den er tilstede både i hvile og ved anstrengelse, men kan gjeme endre seg ved stillingsendringer. Plagen skyldes en revmatisk betennelse i lungehinnen (pleuritt) eller hjertehinnen (bericarditt) som er tynne hinner som dekker lunger og hjerte. En sjelden gang blir den revmatiske betennelsen så kraftig at det dannes væske som klemmer rundt lunger og hjerte. Ved mye væske blir den tappet ut, men betennelsen pleier å gå over med behandling.
Hodepine-Hodepine
Over halvparten av de Lupus-syke er plaget med typisk migrene som er karakterisert med anfallsvis halvsidig hodepine, kvalme og lysglimt i synsfeltet. Av og til kan det komme hodepine som varer døgnet rundt og hvor vanlige smertestillende har dårlig virkning - den såkalte Lupus-hodepinen. Det er ikke uvanlig å våkne med slik hodepine om morgenen. Denne hodepinen kan være intens, og samtidig kan man oppleve at både konsentrasjonsevnen og korttidshukommelsen svikter. Dette er gjeme uttrykk for en revmatisk betennesle i hjernehinnene, hjernen eller blodkarene til hjernen. Slike plager er gjeme uttrykk for at sykdommen er i ferd med å blusse opp, og må vanligvis behandles raskt. Vanligvis går disse plagene over selv om denne type betennelse kan være vanskelig å behandle. Gjentatte slike anfall kan av og til gi mer permanente plager med nedsatt hukommelse og konsentrasjonsevne. En følge av slike anfall kan også være epilepsi og vrangforestillinger (psykose), men det er sjeldent.
Humør-
svingninger
-Humørsvingninger
Det er vanlig med depresjoner hos de Lupus-syke. Dette skyldes vanligvis sykdommen i seg selv, og kan også være en psykisk reaksjon på det å ha en kronisk sykdom. Ved revmatisk betennelse i hjernen kan det komme depresjoner som skyldes betennelse i seg selv og som ikke er psykisk betinget. Denne type depresjon går ofte over når betennelsen behandles. Mange kroniske syke har lav selvfølelse fordi de føler at de ikke strekker til i forhold til egne mål og ambisjoner, i forhold til familien og i forhold til arbeidet. Dette gir igjen depresjoner i perioder. Slike depresjoner er ofte "skjulte" - de fleste dekker over plagene og gir inntrykk av å takle det å ha en kronisk sykdom ved å "ta det pent". Mange i en slik situasjon har behov for å kunne åpne seg overfor personer som står dem nær- eventuelt få hjelp av psykolog til å gjenvinne noe av selvfølelsen.
TEGNING Depresjoner
Blod
og eggehvite
i urinen
-Blod og eggehvite i urinen.
Rundt 40% får en revmatisk betennelse i nyrene som fører til at det kommer blod og eggehvite i urinen. En slik betennelse kan i verste fall føre til skade og eventuelt ødeleggelse av nyrene, og var tidligere en fryktet komplikasjon ved Lupus. Behandling i dag med cellegifter har imidlertid forandret dette bildet totalt, og behandlingen må gis over flere år. For å kunne fastslå om det foreligger en betennelse i nyrene er det ofte nødvendig med nyrebiopsi - en vevsprøve fra nyren som tas ut gjennom en nål i lokalbedøvelse.
Dersom nyrene i verste fall skulle bli ødelagt kan man erstatte dem med nyrene fra en donor, og resultatet av nyretransplantasjonen er ofte meget godt. I påvente av nyretransplantasjon må man ofte bruke en kunstig nyre - dialyse.
Tørre
slimhinner
-Tørre slimhinner.
Rundt 20% får problemer med tørre øyne, tørr munn, tørr hud og tørr skjede. Denne tilstanden kalles Sjøgrens syndrom og er en egen revmatisk sykdom som er langt vanligere enn Lupus. Den kan opptre sammen med leddgikt eller Lupus som en komplikasjon til disse. For tørre øyne kan det hjelpe å bruke kunstige øyedråper. Tørrheten kan gi skader på tennene, og man kan da få dekket deler av tannlegeregningen på Trygdekontoret. Ganske mange plages med tilbakevendende munnsår - noe som skyldes betennelse i munnslimhinnen.
Blodpropp-Blodpropp
Det er litt større risiko (14%) for å få blodpropp hos de Lupus-syke sammenliknet med friske. Spesielt er denne risikoen større hos de som har et eget antistoff i blodet kalt Anticardiolipin-antistoff eller Lupus-antikoagulant. Det er imidlertid langt fra alle som har dette antistoffet som utvikler blodpropp. Dersom man har hatt blodpropp og samtidig har dette antistoffet i blodet, er det imidlertid vanlig å få behandling resten av livet med blod fortynnende medisin for å hindre nye blodpropper.
Tung pust- Tung pust
En sjelden gang vil en revmatisk betennelse i lungene kunne gi pustebesvær. Dette går vanligvis over med behandling. Tungpusthet kan også skyldes betennelse i hjerteklaffene med lekkasje eller forsnevring av hjerteklaffene som et resultat. Dette er en sjelden komplikasjon, og vil ofte føre til at hjerteklaffene må byttes ut med kunstige.
Feber-Feber.
I aktive sykdomsperioder kan det komme langvarig feber. Det er et vanlig startsymptom ved sykdommen, og over halvparten har slike feberepisoder en eller flere ganger i løpet av sitt liv. Feberen behøver ikke være høy, men er ofte langvarig. Feberen er uttrykk for aktiv sykdom, og forsvinner når sykdommen roer seg ned med behandling. Det er viktig å utelukke andre årsaker til feber, og ved feber skal man alltid bli undersøkt av lege.
TEGNING Feber
Infeksjoner-Infeksjoner.
Ved Lupus er det større risiko for alle typer infeksjoner enn det som er normalt. Som tidligere beskrevet kan infeksjoner igjen føre til forverrelse av sykdommen. Infeksjoner skal derfor behandles raskt.