onsdag 1. desember 2010

Den første dagen i desember

1 desember.... Ordet smaker av glede, forventning og glade barneøyne! Som barn syns jeg ventetida for fryktelig lang (har også bursdag i desember, så jeg måtte vente "dobbelt" opp!)
Telte ned på dager, krysset av på kalenderen - ååååhh, hvorfor går det så seint?


Idag har jeg motsatt problem - tida går altfor fort. Syns nettopp det var sommer og vi hadde late dager i Danmark, så er det liksom bare 23 dager igjen til JUL??

Har kjøpt inn kalendergave til dattera på 12 år, og dette er tradisjon fra guttene var små.. Med 3 stk ble det mange små pakker - men jeg syntes dette var kjempekoselig! Og når de var mindre, var det og lettere å finne på ting.. I dag er det kun minstebarnet som får, og hun var veldig spent i dag tidlig hva som låg inni!! Det er ikke alltid jeg "treffer" med valg av kalendergave, men stort sett går det greit. Kattene i huset har også fått kalender, heldigvis var det 3 snacksbiter pr luke, så da holdt det med 1 kalender!!

Selv om jeg "bare" går hjemme, er ikke jeg den typiske norske husmor. Jeg har jo ikke VALGT å være hjemmeværende, men det er det ikke alle som forstår, Jamen du er da så ung (1968 mod), du ser da så frisk ut, du går jo tur..... (det er jammen mange rare kommentarer man får!) Når sykdommen er på sitt verste, er jeg så syk at jeg IKKE er ute, så da er det kun de nærmeste som ser meg.

Husker det var ei som sa til meg: Å, du er så heldig som får gå hjemme å pusle og stelle hele dagen... HELDIG??? Hva som er heldig med å få sykdommen SLE/lupus vet ikke jeg.. Skulle gitt ALT for å være frisk å være ute i arbeid , hadde en jobb jeg stortrivdes i!! Det fungerer ikke slik at vi som er uføre(vel, nå er ikke jeg varig ufør enda, men tidsbegrensa) vasker og styrer og steller i heimen hele dagen - kjære vene, vi har jo ikke helse til det! Hvis det var kun det vi gjorde, kunne vi jo like gjerne gått på jobb!

Noen dager er det å prøve å stå opp å få barna avgårde, for så å måtte legge seg igjen slik at man kan være noenlunde i form til de kommer hjem igjen.. Noen dager er bedre enn andre(heldigvis) - og det er da det er viktig og ikke være superwoman og skal ta igjen alt det forsømte, og den balansegangen er ikke lett skal jeg si deg! Bare det å støvsuge tapper meg for krefter, og hvis jeg da har klart å vaske etter jeg har støvsuga, ja da finner du meg i senga etterpå, tom for krefter og verking. Verst er det når magen setter inn, det skjærer og brenner, kjennes ut som om det sitter en liten dj.... der og vrir rundt med en kniv!! Svetten renner, jeg fryser, skjelver - orker ikke mer!! Huff!! Så hvis jeg fortsatt er heldig - ja da vet ikke jeg!





2 kommentarer:

Anonym sa...

Hei Anne :) Så koselig med blogg, har ikke sett den før nå jeg..
Gleder meg videre til og følge med her :-)

Håpe du får en fin dag.

Mathea på forumet

Divamamma sa...

Glad jeg fant denne bloggen her :-)