Vitamin D

I dag fant jeg en kjempespennende artikkel hos Mat & Helse som forteller oss nødvendigheten om Vitamin D! Jeg har brukt Vitamin D3 i ca 6 mnd  nå, og den jeg bruker er : Vitamin D3, 2000 IU , kjøpt på iHerb ( det finnes og høyere IU, men er usikker om det er lov å importere til Norge.)

Michael Holick, som er professor i medisin, fysiologi og biofysikk, er en av verdens ledende autoriteter på vitamin D. Han mener at dette vitaminet er helt avgjørende for den generelle helse og velvære. Ifølge ham er det hevet over enhver tvil at svært mange har stor mangel på vitamin D, noe som øker risikoen for en rekke typer kreft, diabetes type 1, leddgikt og multippel sklerose, og kan være forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, høyt blodtrykk og schizofreni. Holick forteller videre at mange pasienter med uspesifiserte muskel- og skjelettsmerter, som gjerne får diagnosen fibromyalgi, har uoppdaget vitamin D-mangel. Det samme gjelder en del av de som får diagnosen kronisk utmattelsessyndrom (ME). Han sier videre at mangel på vitamin D i barneårene kan resultere i at barnet aldri når sin genetiske tiltenkte høyde og bentetthet. John Cannell, lege og vitamin D-ekspert, mener å kunne bevise at mange med autismediagnose ville hatt nytte av store doser vitamin D3. Det finnes en overbevisende mengde studier som støtter deres syn.

Vitamin D3 

Vitaminet D3 blir produsert i kroppen ved hjelp av UVB-stråler fra solen, men i perioden oktober til april i Oslo, og enda kortere lenger nord, står imidlertid solen for lavt på himmelen til at UVB-strålene kommer igjennom atmosfæren. I dette tidsrommet vil følgelig kroppen ikke få nok UVB til å kunne danne vitamin D3. Skyer begrenser også UVB-strålingen, og i overskyet vær må vi derfor oppholde oss lenger ute for å oppnå samme effekt som i klart vær. Også om sommeren står solen for lavt på himmelen om formiddagen og ettermiddagen til å gi tilstrekkelig med UVB-stråler. Derfor foregår den beste soleksponeringen fra kl. 10-15. Om vinteren er det for de aller fleste helt nødvendig med tilskudd av vitamin D3 for å oppnå optimale nivåer. Foruten egenproduksjonen tilføres vitamin D3 fra fet fisk som laks, ørret, sild, brisling, makrell og ikke minst fiskelever. Eggeplomme og meierismør inneholder også noe vitamin D3, i tillegg til at det er tilsatt i noen melkeprodukter og tran. Det finnes en plantevariant av vitaminet som heter vitamin D2 (ergokalsiferol), men i mennesker er den bare 20-30 prosent så effektiv som D3 (kolekalsiferol) fra animalske kilder. Vær oppmerksom på dette når du velger tilskudd. Velg alltid vitamin D3.

Bedre helse og lengre liv

Vitamin D fungerer som en modulator for immunforsvaret ved å stimulere makrofagene (viktige immunforsvarsceller) til å slippe løs mindre betennelsesfremmende substanser. Vitamin D-mangel kan til og med motvirke modningen av disse viktige cellene. Minst tre uavhengige forskergrupper har vist at vitamin D stimulerer produksjonen av et stoff som kalles AMP (antimikrobielle peptider) i flere ulike typer immunceller. Dette «kroppens eget antibiotikum» motvirker blant annet mikrober og virus, deriblant influensavirus. AMP blir også utskilt i celler i både øvre og nedre luftveier, der de spiller en viktig rolle i å motvirke lunge- og luftveislidelser.
De fleste celler i kroppen har reseptorer for vitamin D, som betyr at dette vitaminet kan kommunisere i mesteparten av kroppen. Cellene bruker vitamin D direkte til å regulere genene, som gjør dette vitaminet til en svært sterk aktør. En studie med 2 100 kvinnelige tvillinger viste at de som hadde høyest nivå av 25-vitamin D3, kunne regne med å leve fem år lenger enn de med lavest nivå. En annen studie fra Tyskland over 7,7 år med 3 258 personer med en gjennomsnittsalder på 62 år, viste at 13 prosent av de med høyeste nivåer av 25-vitamin D3 hadde dødd, mens det samme tallet for de med laveste nivåer var hele 37 prosent.

Influensa og andre virussykdommer

Når solstrålene treffer huden, lages vitamin D3, noe som aktiverer antioksidantene i huden for å beskytte mot solstrålene. Både antioksidanter og immunceller brukes til å beskytte kroppen mot mikroorganismer, som for eksempel virus og bakterier. Forskere har sett at mangel på sollys (med UVB-stråler) er en sterkere markør for influensa enn utbredelse av viruset. Influensa er en typisk vintersykdom, som gjerne eksploderer i utbredelse i tidsrommet desember til mars. Det er neppe tilfeldig at kroppens egenproduksjon av vitamin D3 i denne perioden er helt fraværende, og at statistiske undersøkelser viser at blodkonsentrasjonen av vitaminet da er på sitt laveste. I sin gode oversiktsartikkel viser Joel Kauffman til en studie av 208 kvinner, som enten fikk vitamin D- tilskudd eller placebo. Gjennom tre år var det 26 tilfeller av influensa i placebogruppen, mens det kun var seks i vitamin D-gruppen. Placebogruppen hadde hovedsakelig influensa om vinteren, mens de som fikk vitamin D-tilskudd, hadde de få tilfellene spredt utover hele året.

(hmm- 2 av husets beboere har vært slått ut med influensaen nå i januar, mens jeg har gått klar - takket være at jeg bruker Vitamin D3??) 

Høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk er en risikofaktor for mange sykdommer, inkludert hjerte- og karsykdom. De som lever i solrike områder, er langt sjeldnere utsatt for høyt blodtrykk enn andre. Undersøkelser viser en tendens til at jo lenger fra ekvator man bor, desto høyere blodtrykk. Det er også interessant å legge merke til at man gjerne har et bedre blodtrykk om sommeren enn om vinteren. En studie viste at de som ble utsatt for UVB-stråler tre ganger i uken i seks uker, fikk en reduksjon i både øvre (systolisk) og nedre (diastolisk) blodtrykk på hele seks mm HG, som er minst like bra som de beste medisiner. Det er grunn til å tro at dette er relatert til vitamin D3.

Diabetes type 2

Nyere studier har vist at vitamin D3 også kan forebygge diabetes type 2 og dens følgesykdommer. Både diabetes type 2 og mangel på vitamin D3 er sterkt økende i verdens befolkning. Mangel av vitamin D3 har vist seg både å redusere insulinfølsomheten og utskillelsen av insulin. Generelt har de med høye nivåer av 25-vitamin D3 lavere fastende blodsukker enn de med lave verdier. Den kjente og store sykepleierstudien (The Nurses' Health Study) fra USA, viste en 33 prosents redusert risiko for diabetes type 2 for de som tok tilskudd av 20 µg vitamin D og 1 200 mg kalsium, sammenliknet med de som tok 10 µg vitamin D og 600 mg kalsium.

Hjerte- og karsykdommer vs. breddegrader

De som bor nær ekvator, har mindre risiko for hjerte- og karsykdommer, og mange mener dette kommer av mer vitamin D3 gjennom større UVB-bestråling fra solen. I Frankrike er det helt klart mindre hjertesykdommer sør i landet i forhold til nordlige områder. Barry Groves skriver i boka Trick and treat, at folk i Belfast som har 257 regndager i året og ligger på 54. breddegrad, har fire ganger større risiko for å dø av hjertesykdom enn de i Toulouse, som ligger 11 breddegrader lenger sør og kun har 74 regndager i året. Dette enda de andre kjente risikofaktorene er like. Det er også en klar tendens at de som lever høyt over havet og har høyere nivåer av 25-vitamin D3, har mindre sjanse for å utvikle hjertesykdommer enn de som bor ved sjøen. Vitamin D3 virker gunstig inn på blant annet blodårefunksjonen, åreforkalkning, CRP og andre betennelsesmarkører, som alle er satt i sammenheng med hjertesykdom. Hjertesvikt er for eksempel mer vanlig hos de med svært lave nivåer av 25-vitamin D3.

Autoimmune sykdommer

Av og til går ting galt, og da kan kroppens immunsystem begynne å angripe sine egne celler - en autoimmun sykdom kan oppstå. De mest kjente autoimmune sykdommene er MS (multippel sklerose), diabetes type 1, leddgikt og Chrons sykdom. Det har lenge vært klart at autoimmune sykdommer er mindre utbredt rundt ekvator der UVB-strålingen er stor året rundt. Holick og Grant, men også mange flere, mener at en sannsynlig forklaring på dette er at immuncellene har reseptorer for vitamin D, som gjør dem mer effektive, men også den forholdsvis nye oppdagelsen at de aller fleste av kroppens celler og organ har vitamin D-reseptorer. En blodprøve for å teste 25-vitamin D3-status burde være første steg ved oppdagelse av autoimmun sykdom, men også i forebyggende øyemed for de som er arvelig belastet. Det er interessant at vitamin D3 virker mot både over- og underaktivt immunforsvar. (og vi med autoimmune sykdommer har jo et overaktivt immunforsvar som gjør at det angriper kroppen vår) 

MS, leddgikt og diabetes type 1

MS er ca. fem ganger så vanlig i Nord-Amerika og Europa sammenliknet med tropene. I USA er det nesten dobbelt så mange med MS over 37. breddegrad som under. Holick forklarer at undersøkelser viser at de som lever i områder med mye sol før 15 års alder, har mindre risiko for å utvikle MS. Ut fra dette er det ikke overraskende at MS er spesielt utbredt i Norge og Skandinavia. Tradisjonelt har det vært slik at de som bor langs kysten, har mindre MS enn i innlandet. Man tror dette skyldes mer fet fisk med større innhold av vitamin D3. Dette støttes av at eskimoer har liten forekomst av MS. De har tradisjonelt spist spesielt mye vitamin D3-rik mat, som selspekk, fet fisk og isbjørnlever. Selv om man har mye større sjanse for å få MS om foreldre eller besteforeldre har sykdommen, mener Holick dette kan forebygges med tilstrekkelig soleksponering og/eller vitamin D3-tilskudd.
Nyere studier viser at vitamin D3 er en effektiv behandling ved leddgikt. Første skritt bør være å teste 25-vitamin D-status gjennom en blodprøve, og deretter eventuelt ta tilskudd eller bli eksponert for UVB-stråler. De som bor i solrike områder, har mindre diabetes type 1 enn andre. Både i Finland og Norge er utbredelsen av denne diabetesformen svært høy. Man tror at aktivert vitamin D3 beskytter bukspyttkjertelens betaceller mot angrep fra immunforsvaret, men også at immuncellene i seg selv er mer «årvåkne». Vitamin D3 ser også ut til å bedre insulinkontrollen i bukspyttkjertelen. Holick refererer til en spennende studie fra Finland, som viste at de som fikk tilskudd av vitamin D3, hadde 80 prosent lavere risiko for å utvikle diabetes type 1.

Fibromyalgi eller vitamin D-mangel?

Det er blitt stadig vanligere å få diagnosen fibromyalgi, som etter hvert er blitt en «samlesykdom» der mennesker gjerne har vært plaget i mange år av vedvarende muskel- og/eller leddsmerter og nedsatt allmenntilstand. Holick er overbevist om at mange med diagnosen fibromyalgi i virkeligheten lider av osteomalasi, som er en tilstand med myke ben i skjelettet. Osteomalasi, som oftest skyldes mangel på vitamin D3, gir sterke smerter gjennom at de myke bena presser på mot nervene som dekker skjelettet. Holick hevder at så mange som 40-60 prosent av alle som kommer til hans klinikk med diagnosen fibromyalgi, i virkeligheten har osteomalasi. 25-vitamin D3-test bør være obligatorisk.

Autisme

I USA er det flest autister blant dem som er født i november og mars. Det er også en klar tendens til å være flest autister i nordlige og lavereliggende områder. Cannells internettside, vitamindcouncil.com, er svært interessant. Der viser han til at autisme har en klar sammenheng med mangel av vitamin D. Mørkhudede kvinner i Europa får for eksempel flere autistiske barn enn kvinner med lysere hud. Det er også en økt risiko for å få autistiske barn hos kvinner som  skyr solen, og spiser lite vitamin D3.
Har man først fått et autistisk barn, er det mye som kan gjøres ved tilskudd av vitamin D3, hevder Cannell. Spesielt gjelder dette de første leveårene, da hjernen er i stor utvikling, men også fram til puberteten. Han anbefaler 125 µg vitamin D3 fram til nivåene er oppe på minst 125 nmol/L. Etter det kan man redusere dosene til 25 µg for autistiske barn under to år, 50 µg for de over to år og 125 µg for tenåringer og ungdom. Følg nøye med på at blodets 25-vitamin D3-nivå holder seg på over 125 nmol/L.

Cannell rapporterer om fantastiske forbedringer i språk, muskelstyrke, humør og oppførsel hos en autistisk gutt på sju år og 23 kg. Etter råd fra Cannell begynte moren å gi gutten tilskudd av vitamin D. I to uker fikk han 125 µg vitamin D, og deretter 50 µg. Dette ga nesten umiddelbare utrolige resultater. Blant annet greide gutten å øke språket fra enstavelsesord til å kunne snakke setninger med opptil 14 ord. Han begynte å gå på do alene, og ble markert sterkere og hadde bedre koordinasjon. Brått klarte han å telle til 10 og stave sitt navn. Moren mente også at han fikk klart bedre fordøyelse og magefunksjon. Kauffman rapporterer også om imponerende forbedringer i oppførsel, læring og IQ hos en 26 kilos autistisk gutt, som fikk tilskudd av 75 µg vitamin D i tre måneder. Dette økte nivåene av 25-vitamin D3 til 155 nmol/L.

William Grant

En studie av William Grant, publisert i tidsskriftet Cancer i 2002, viste at sollys kunne bidra til å forebygge flere typer kreft i kjønnsorganene og fordøyelsessystemet. Personer som bodde sør i USA, hadde halvparten så stor risiko for å utvikle kreft i bryst, eggstokker, livmor, tykktarm, prostata, urinblære, strupehode, rektum og magesekk. Basert på tilgjengelig materiale, kalkulerte Grant at mangel på sollys blant amerikanere bidro til hele 85 000 flere tilfeller av kreft og 30 000 flere dødsfall enn om alle hadde fått like mye sol som de som bor sørvest i landet. Selv om dette ville økt risikoen for å dø av hudkreft, ville risikoen vært svært liten i forhold til den totale dødeligheten av kreft. I Norge har en studie vist at man har 30 prosent større sjanse for å overleve kreft om den oppdages om sommeren enn om vinteren. Dette støttes også av flere andre utenlandske studier.

Norsk prognose

Bruker vi disse tallene og relaterer dem til norske forhold, vil 25 prosent av alle kreftdødsfall bety at sol og vitamin D3 kan redde ca. 2 600 liv hvert år. Ser vi kun på de fire kreftformene tykktarms-, prostata-, bryst- og eggstokkreft, vil 50 prosent bety at sol og vitamin D3 kan redde ca. 1650 personer med disse kreftformene hvert år.
Med bakgrunn i den gunstige effekten av sol, solarium og vitamin D3, bør fremtredende fagmiljøer revurdere sin frykt og advarsler mot dette. Det er en mye bedre strategi å lære folk skikkelig solvett og rett bruk av solbeskyttelse. Selv om man ikke skal bli solbrent, er det likevel viktig å fortelle folk at regelmessig soleksponering er viktig for et langt og godt liv - det forebygger også mot å bli solbrent. Om vinteren kan solarier, med rette kombinasjoner av UVA og UVB, være et hjelpemiddel. Det er også på tide å øke anbefalingene med hensyn til minimumsnivået av 25-vitamin D3 og mengden av vitamin D3-tilskudd.

Hva med hudkreft?

Intens soling i ferier eller en kort sommer øker risikoen for å få de minst farlige formene for hudkreft, men det ser ut til å være liten sammenheng mellom sol og malignt melanom (MM), den farligste formen. Selv om det er en viss sammenheng mellom solbrenthet og MM, er det ikke noen sammenheng mellom denne kreftformen og moderat soling - snarere tvert om. Det er for eksempel mindre utbredelse av MM rundt ekvator enn andre steder. MM oppstår oftere i områder på kroppen som ikke blir utsatt for soling, og personer som jobber mye ute i solen, har lavere forekomst. Følgelig er det lurt å venne kroppen til UVB gjennom regelmessig eksponering uten å bli brent. Det er ingen god løsning å advare mot den helbredende solen. Man må eksempelvis ikke unngå vann selv om man kan drukne av det.
MM utgjør ca. 10 prosent av hudkreftforekomstene, men utgjør ca. 85 prosent av dødsfallene i Norge. De to mindre farlige typene hudkreft har gode prognoser, og utgjør per år ca. 40-45 dødsfall av totalt 280-300. I overkant av 9 000 personer får hudkreft hvert år i Norge, der den nesten ufarlige varianten, basalcellekreft, utgjør ca. 7 000. Uansett er hudkreftfaren mye mindre enn de potensielt gunstige effektene av sol og vitamin D3.

UVA og solkrem

Nyere forskning viser at UVA kan være spesielt involvert i utviklingen av MM. Selv med en voldsom økning i bruk av solkremer har forekomsten av hudkreft fortsatt å øke. For mer enn 20-30 år siden var man sannsynligvis mer ute i solen enn i dag - uten solkrem. Flere miljøer mistenker at solkremer kan ha mye av skylden for økningen av MM, siden mange av dem bare har beskyttet mot UVB og ikke UVA. Solkremer har gitt en kunstig trygghet, og gjort at man har oppholdt seg lenger i solen enn man ellers ville ha gjort.

Solarium kan være nyttig

Kontrollert bruk av solarium kan gjøre det lettere å opprettholde optimale nivåer av 25-vitamin D3 i vintermånedene. En effektiv strategi er å oppholde seg i solarium 5-10 minutter, 1-3 ganger i uken, gjerne i tillegg til å ta tilskudd. Både Holick og Professor Johan Moan ved Radiumhospitalet i Norge mener at litt soling uten beskyttelse kan være lurt, både i sommersol og solarium om vinteren. Nøkkelen er litt, og Moan forteller at å bli solbrent vil bryte ned vitamin D3 i huden før det blir transportert videre til andre kroppsvev. Dette bør derfor unngås. Moan spekulerer i å spesiallage fremtidige solarier med ekstra mye UVB-stråler utover det som finnes i sommersolen, for på den måten raskt å hjelpe personer med store mangler, eller for utvalgte, trengende grupper. Behandling som aktiverer kroppens egenproduksjon av vitamin D3 (eksponering for sollys eller kunstig UV-lys) har i en rekke år vært førstevalget ved behandling av psoriasis verden over. Vitamin D3 hemmer hudcelleveksten og reduserer plakktykkelsen. Effekten er vedvarende.

Store doser må til

Gjennom store deler av evolusjonen har menneskearten utviklet seg i nærheten av ekvator, der det er rikelig med UVB-stråler hele året. Det er estimert at deres kroppsnivåer av 25-vitamin D3 var på 125-150 nmol/L, som er betydelig høyere enn dagens minimumsanbefalinger på 50 nmol/L.
John Cannell og Joel Kauffman mener at optimale nivåer av 25-vitamin D3 er det samme som nivåer sett hos personer som oppholder seg mye ute i solen i sydlige strøk - dvs. 125-150 nmol/L. Data fra Fürst Laboratorier viser at gjennomsnittlige verdier i Norge om vinteren er 30-40 nmol/l og ca. 70-80 nmol/l om sommeren (se tabell s. 79). Disse verdiene bekreftes av upublisert data fra fotballspillere i Norge og arbeidet til Brustad og medarbeidere. Dette viser at ekstra tilskudd av vitamin D3 til og med om sommeren kan være lurt for mange. Fra oktober til april er kosttilskudd helt avgjørende for å opprettholde optimal plasmakonsentrasjon - maten alene vil ikke kunne gi nok vitamin D3. Cannell mener at målet med kosttilskudd bør være å holde blodkonsentrasjonen på minst samme nivå som god soleksponering om sommeren bidrar til. For mørkhudede, eldre og overvektige personer kan dette bety mer enn 125 µg D3 om dagen, og 50-125 µg for andre grupper. Anbefalingene i Norge for voksne personer er 7,5 µg per dag (10 µg for de over 61), men forskning viser at det ikke er farlig å innta mye større doser.

Så jeg kommer iallefall til å fortsette å ta mine vitamin D(noe som også er spesielt viktig for oss med SLE/lupus som ikke skal ha sol - og mister dermed disse vitaminene fra sola