Fredag 25/11 er den tyngste, verste og vanskeligste dagen i mitt liv. Jeg tok en stor avgjørelse på dine vegne, retten til å leve eller ikke. Du hadde det ikke bra, vi hadde prøvd 2 antibiotika kurer for betennelsene i munnen din, men det var kun når du fikk smertestillende sprøyte du livnet til. Spiste 2-3 skåler med mat, du hoppte, spratt og lekte som i gamle dager, og det glitret i øynene dine.. Vi kunne fortsatt gi det smertestillende, men vet ikke hvor lang tid det hadde tatt før nyreproblemene hadde skapt store smerter for deg. Jeg ville gi deg en verdig avslutning, vil ikke huske deg i store smerter med sorgfulle øyne.
Her vil Findus og vere kattunge! |
I dag er sorgen "lettere", gråten ligger ikke utpå - jeg kan snakke om deg uten å bli hysterisk, det var godt å ordne graven din. Men savnet er der like stort, avogtil hører jeg du tasler inn katteluka, du gikk alltid så stille, Melvis og Kitty kommer stormende inn som et par elefanter. Når jeg har lagt meg, kjenner jeg at du ligger på bena mine, for de blir så varme<3
Jeg tenker enda på om jeg gjorde det rette, el. om vi skulle tatt deg med til Haugesund for videre utredning, men vi vet jo ikke utfallet. Du ble redd i bil, ulte og mjauet, og suggla masse. Jeg ville ikke utsette deg for den påkjenningen med nesten 1,5t i bil da... Jeg håper jeg tok rett valg, og må bare tro det for ikke å knekke sammen igjen. Såg noen videoer av deg i dag, tatt med mobilen - du var så glad i adventskalenderene dine, var ikke snakk om å åpne en hver dag, du ville ha ALLE ut på engang.
Håper du har det bra, sov godt kjære Findus.
3 kommentarer:
Så forferdelig trist, og jeg føler så med deg! :( Han var en utrolig nydelig guttepus, og som han koste seg med den kalenderen. Jeg håper du får bedre dager snart, det hjelper ikke tenke på "hva om ...". Jeg har hatt en pus med nyreproblemer før, mye yngre enn din pus, og det ble forferdelig mot slutten. Jeg tviler ikke på at du har tatt rett avgjørelse og Findus har det mye bedre nå, enda det føles helt forferdelig.
Tusen takk for kommentar... Jeg har hørt skrekkhistorier om puser med nyreproblem og akutt nyresvikt, og ville ikke han skulle ha slike dager. Men, likevel gnager det i meg hvorfor jeg ikke utredet han mer på smådyrklinikken i Haugesund :( Det går bedre nå, jeg knekker ikke sammen i gråt, det tunge presset i bryset er lettnet, men i dag var det tungt igjen.... Vet nok at flere syns dette er tåpelig, det var "bare" en katt osv.. men for meg var han mye mer enn det.. Livet er brutalt noen ganger, og noen jeg kjenner mistet sønnen sin på 27år for et par mnd siden, når jeg føler slik smerte ovenfor Findus, hvordan kan DE overleve smerten som har mistet noe enda mer verdifullt??
Man sørger over det man er glad i, uansett hvor liten eller stor, tobent eller firbent. Mine puser og vofsen min er familiemedlemmer hele gjengen. :) Om noen synes det er tåpelig, så får det heller være. ;)
Legg inn en kommentar