Pass deg for bjørnen!

Kopiert fra ©sa 22.4.2011 - http://www.aftenbladet.no/lokalt/Pass-deg-for-bjoern-i-dag-2810798.html

Dette innlegget er hentet fra Stavanger Aftenblad:

Kopiert fra ©sa 22.4.2011 - http://www.aftenbladet.no/lokalt/Pass-deg-for-bjoern-i-dag-2810798.html

Søndag 22. mai våkner bjørnen fra vintersøvnen, og da er den skikkelig mannevond, hevder den gamle primstaven

Hvis en først møtte en mannevond bjørn, hjalp det å være født på en lørdag eller søndag. Da ville bjørnen flykte som fra noe vondt. Kvinner kunne vise kjønnet sitt, og bjørnen ville bli så flau at den stakk!

Fredag er oppkalt etter den norrøne kjærlighetsgudinnen Frigg.
Her spinner hun tåke!

PRIMSTAVEN er en evighetskalender av tre, der merkedagene er skåret inn. I Norge ble primstaven avløst av den gregorianske kalenderen i 1700. Vikingene hadde antakelig bare fem dager: Tirsdag for krigsguden Ty, onsdag – Odins dag, tordenguden Tors dag, fredag for kjærlighetsgudinnen Frigg og lørdag – vaskedag. Romerne bidro med søndag – soldag, og mandag – månedag. I det engelske språket lever de norrøne gudene videre som torsdag og fredag, mens resten uka er romersk.

ROMERNE hadde ti måneder. Oktober betyr åtte, september ni og desember ti. Januar og februar ble innført omkring 500 år før Kristus, antakelig fordi soldyrkingen hadde blitt offisiell religion og kalenderen skulle følge solåret. Keiser Julius Cæsar (født 100 år før Kristus) reformerte kalenderen, juli ble oppkalt etter ham, og august etter adoptivsønnen. Jorda bruker 365,2422 dager rundt Sola. For å komme i takt med den kvarte dagen, hadde den julianske kalenderen skuddårsdag hvert fjerde år. Men 0,2422 er ikke fullt en kvart dag, og det førte etter til at kalenderen kom i utakt med solåret. Kirkemøtet i Nikaia i år 325, vedtok at vårjevndøgn skulle falle på 21. mars. Men i 1582, hadde vårjevndøgn forskjøvet seg helt til 11. mars. Pave Gregor 13. var en briljant jurist, og en meget selvstendig og handlekraftig pave. Han påbød en ny kalender – den gregorianske. Den tok vekk skuddårsdagen på hele hundreår som ikke er delelig med 400. Derfor var det ikke skuddårsdag i 1700, 1800 og 1900, i motsetning til år 2000. For at vårjevndøgn igjen skulle havne på 21. mars hoppet man over ti døgn, slik at dagen etter 4. oktober 1582 ble til 15. oktober.

Pave Gregor 13 innførte kalenderen vi har idag!

KALENDER ER MAKT: Kalenderen tvinger hele befolkningen til å delta i et sett med religiøse og politiske festdager, enten det er julaften eller 1. mai. Italia, Spania og Portugal innførte den gregorianske kalenderen med en gang, men mange land strittet imot. I Norge ble kalenderen innført i år 1700, da dagen etter 18. februar ble 1. mars. Vårjevndøgn hadde forskjøvet seg enda et døgn, så vi måtte hoppe over 11 dager. Protestantene vil heller være uenig med solen enn enig med paven, sa astronomen Johannes Kepler, som var tidlig ute med å hevde at jorden gikk rundt solen.

ENGLAND GA OPP motstanden mot den «nye» kalenderen, og hoppet over 11 dager i 1752. Det ble opptøyer. «Gi oss våre 11 dager tilbake!» skrek folket i gatene. De trodde myndighetene hadde fratatt dem 11 levedager.

Sverige prøvde å innføre den gregorianske kalender i 1700, men i all forvirringen rundt den store nordiske krig tok det 53 år før de kom i orden. Nordmenn som var gift med svensker kunne på den tiden feire jul to ganger i året, hvis de besøkte begge slektene.

DEN MEST INNBITTE motstanden mot den «nye» kalenderen kom fra Hellas og Tyrkia. De var en del av den ortodokse kirke, og ville ikke godta noe som helst fra Roma. Tyrkia ga først opp i 1927 – 345 år etter kalenderen først ble tatt i bruk. Ingen land slipper unna den gregorianske kalenderen nå. Men det finnes mange andre tidsregninger, den islamske, den jødiske, den thailandske og tre hinduistiske. En som skiller seg veldig fra de andre er den kinesiske. En 60-dagers syklus kombineres med 12 dyretegn, fem elementer samt yin og yang. Vi er nå inne i metallharens år, som vi sist hadde i 1951 og 1891.

MEN TILBAKE TIL BJØRNEN: Mange mente bjørnen var grisen til de underjordiske, og at det var de som ga den mat og vann mens den lå i hiet. Det var lite lurt å nevne bjørnen med dens rette navn, en burde heller si Bamse brakar, bestemor eller gamle Ola. Hvis en først møtte en mannevond bjørn, hjalp det å være født på en lørdag eller søndag. Da ville bjørnen flykte som fra noe vondt. Kvinner kunne vise kjønnet sitt, og bjørnen ville bli så flau at den stakk.

KILDER: Birger Sivertsen: Norske merkedager, Anders Johansen: All verdens tid, Wikipedia.