VÆRSJUK

Jeg reagerer på værskifte.... Kroppen verker-og verker. Spesielt når det blir snø - når det skifter fra fint til stygt og motsatt. Hodet dundrer før tordenvær. MEN, i helgen opplevde jeg noe meget rart. Det var kjempefint vær, sol og blå himmel  - og jeg verket som besatt! Hm?? Hvorfor det da? Mannen min sa det var høy luftfuktighet, værstasjonen hans var 79 %. Åja, da var det sikkert derfor tenkte jeg og bestemte meg for at dette ville jeg følge opp. Men, i går og i dag pissregner det, luftfuktigheten i går var 84% og idag 89% - og jeg verker ikke. Hva søren? Da gikk sikkert den forklaringen i vasken også.. Måtte lese mer om luftfuktighet :(hentet fra Wikipedia)

Luftfuktighet er et mål på hvor mye vanndamp det er i luften.Høy relativ fuktighet gjør at temperaturen kan føles høyere enn den er. Når det er mye fuktighet i luften vil dette redusere fordampningsevnen til svette på kroppen og avkjølingseffekten blir mindre. Luftfuktighet kan måles med et hygrometer. 
Fuktig luft er lettere, eller har mindre tetthet, enn tørr luft. 

Effekt på kroppen [rediger]

Menneskekroppen kvitter seg med varme i en kombinasjon av fordampning ved svette, konduksjon til den omkringliggende luften og varmestråling. Når fuktigheten er høy, vil fordampningsevnen til svetten fra huden minke, og kroppen må streve mer for å holde kroppstemperaturen nede. Hvis luften i tillegg er like varm eller varmere enn huden, vil ikke blodet klare å kvitte seg med varme til luften og en tilstand kalt hyperpyrexia kan oppstå. Når mye blod går til de ytre delene av kroppen for å kvitte seg med varme, vil mindre blod gå til aktive muskler, hjernen og andre indre organer. Den fysiske styrken blir raskt tappet og man blir utmattet mye raskere enn vanlig. Dette fører så til heteslag eller hypertermi.

 En relativ fuktighet på mellom 30 og 60 % oppleves som komfortabel, mens 30-40 % regnes som optimalt for inneklimaet.

Ok, da vet vi litt mer hva luftfuktighet er. Her står det at fuktighet mellom 30 og 60% oppleves som komfortabelt. Kanskje jeg verker når luftfuktigheten stiger fra komfortabel sone og videre oppover?? Noen andre som har merket luftfuktighet fenomenet? Jeg trodde det var TRYKKET jeg reagerte på(høytrykk, lavtrykk), men nå er jeg sannelig ikke sikker. Jeg skal lage meg til en liten værdagbok, hvor jeg noterer vær, fuktigheten og trykket - samt helsetilstanden. Så får jeg se svart på hvitt om det er noen sammenheng. Jeg vet jo at et eller annet i været reagerer jeg på, men jeg vil finne ut HVA.. Et lite forskningsprosjekt med andre ord.

Nå har jeg funnet en bok som heter "Værsyk? Gjør noe med det!" av Manfred Køhnlecher.Og i den boken har man faktisk funnet ut at alle værsykeplager kan påvises ved laboratoriefunn! Spennende ...

Så fant jeg denne spennende artikkelen på internettsiden : Side 2

"

Å VÆRE VÆRSYK ER INGEN MYTE 

Det er ikke en myte at folk blir værsyke i ordets rette forstand. Selv om forskere og leger strides i hvilken grad været kan gjøre oss syke, er de fleste enige om at været spiller inn på plager som astma og allergi, revmatisme, ulike leddplager og fibromyalgi.

Noen hevder også at migrene, hodepine, ulike hjertelidelser og blodtrykket påvirkes av været. Psyken vår er også følsom overfor været. Lange perioder med lavtrykk gjør mange nedstemte, irritable og deprimerte. Følsomhet for været øker med alderen, og spesielt utsatt er mennesker bosatt i strøk med fuktig, rått og stadig skiftende vær.(jaha - der har vi svaret jo! Typisk vestlandet!)

Ulike symptomer

Fysioterapeut og akupunktør Gaute Mehl mener bestemt at vårt barske klima kan gjøre oss syke, og flere av hans pasienter gir uttrykk for dette:
- De fleste værsyke får symptomer i overgangen mellom lavtrykk og høytrykk. Grunnen er at det tar tid før kroppen venner seg til det endrede lufttrykket. Luftfuktighet er også av betydning. Folk som reagerer på dette, har ofte diffuse smerter. Andre får hovne og stive ledd. Folk føler seg tunge både kroppslig og mentalt. Som regel tilpasser vi oss klimaforandringene uten å bli syke, men det finnes perioder da vi er mer sårbare, som ved sykdom, stress, tretthet eller manglende søvn.

Vind kalles ”spydspissen for alle lidelser” og kan bidra til å forverre sykdomstilstander. Vær også oppmerksom på at trekk, hårfønere og klimaanlegg kan virke på samme måte.
Varme setter fart på kroppsfunksjonene. Pasienter som blir påvirket av for mye varme kan få symptomer som betente ledd og brennende smerter. Som vind, angriper varme ofte øvre del av kroppen, og du kan få hodepine. I tillegg kommer mentale forandringer, som økt uro, irritabilitet og aggresjon.
Kulde føler ofte til smerter som er dype, intense eller stabile, og som er lettere å lokalisere. Eksempler på kuldetilstander er muskel- og skjelettplager.

Elektriske spenninger

Øyvind Johnsen ved Meteorologisk institutt er ikke i tvil om at de elektriske spenningene i luften, de såkalte negative og positive ionene, påvirker oss mennesker.
Ved lavtrykk er atmosfæren ladet med flere positive ioner enn ellers. Vedvarer denne værtypenføler mange seg nedstemte og deprimerte. Det forklarer også det engelske ordet for lavtrykk: ”Depression” (depresjon):
- Vi kan dele værsyke personer inn i to grupper: De følsomme, som før, under eller etter etværomslag, merker eller kjenner værforandringen. Den andre gruppen er de overfølsomme, som rett og slett blir syke og får fysiske og psykiske plager ved omslag av været.
Kvinner er mer overfølsomme enn menn, fordi de produserer færre stresshormoner. I ekstreme tilfeller kan væromslag utløse blodpropp og hjerteinfarkt. I tordenvær er det voldsomme spenninger mellom bakken og skyene. Det kan være opp til flere hundre tusen volt i luften, og det er klart at folk kan reagere på dette. Hår og hud blir "elektrisk ladet", og noen opplever formelig at håret reiser seg, sier Johnsen.

”Uheldige værforhold”

Svensk forskning viser at hvert tredje menneske er værsyk. Den svenske meteorologen Martin Ehde har i en årrekke tatt værsyke på alvor og er blant initiativtagerne til interesseorganisasjonen Tre M (Medicin, Meteorologi och Människor) i Stockholm.

Her forsker meteorologer, leger og andre fagfolk på hvordan været påvirker folks helse.
Et interessant forsøk har blitt gjort blant annet på svenske sykehus, der man lot pasienter med typiske værsymptomer ligge i rom med overskudd av negative ioner. 75 prosent av forsøkspersonene følte seg bedre etter denne behandlingen.
Indremedisiner Olav Kåre Refvem ved Glittreklinikken er også kjent med at ”uheldige” værforhold får enkelte til å føle seg utilpass, får leddsmerter eller hodepine.
Søvnløshet, irritabilitet og spenning ”ligger i luften”. Mange, særlig eldre personer, klager over åndenød:
- ”Uheldige” værforhold kan endog forsterke sykdommer. Dette gjelder også kronisk lungesyke, og vi har erfaring med at denne pasientgruppen har lett for å bli sykere i fuktig vær, kaldt vær og/ eller ved store temperatursvingninger. Hjertelidende klager over hjertebank, hjertesmerter og hevelser. Revmatikeren får plager med leddene. Mange av symptomene kan opptre allerede en til to dager førværforandringen kommer, sier Refvem, som ”på stående fot” ikke kan vise til noen dokumentasjon eller forskningsresultater.

Hjelp i hverdagen 

Været kan vi ikke gjøre noe med. Det må vi bare leve med, men finnes det hjelp å få mot værsyke? Dessverre har skolemedisinen lite å stille opp med, men man kan forsøke alternative behandlingsmetoder, for eksempel ioneterapi, magnetfeltterapi eller akupunktur, som kan ha en særdeles god effekt på værsyke mennesker.
Noen har erfart at endret kosthold, eller inntak av store doser C-vitamin, har gunstig virkning. Dette vil en alternativ behandler vurdere i hvert enkelt tilfelle. For øvrig kan folk som reagerer på luftelektrisitet ha god nytte av å bruke luftrenser.
Ettersom vi reagerer vidt forskjellig på været, vil vi også reagere forskjellig på behandlingsmetoder. Her gir Gaute Mehl noen enkle råd, som kanskje kan hjelpe deg i hverdagen:
• Har du smerter i nakke og hode og har klimaanlegg, bør du sørge for at du ikke blir direkte     eksponert.
• Ikke gå ut med vått hår hvis det er kjølig eller kaldt, og bruk lue hvis du er følsom mot trekk.
• Er du frossen av deg, bør du ha varme klær i nærheten når det meldes om kaldere vær.
• Hvis du har en tendens til å bli varm, skal du være påpasselig med nok væskeinntak.

Akupunktur er fint for værsyke

- Vi består av mer enn 70% vann, og vi vet at vann er veldig påvirkelig. Både ny og ne måne påvirker blant annet gravitasjonsfeltet, derfor er det ikke rart at lavtrykk og høytrykk virker inn også på oss mennesker.

Akupunktur kan hjelpe for værsyke. Bildet viser ”værpunktet” i øret.

De fleste av oss påvirkes av været i større eller mindre grad, men ikke alle er like bevisste på at det er været som gjør at vi føler oss nedstemte, trette, har vondt i hodet eller i leddene, sier Anne Marit Grøndahl, terapeut ved Yin Yanghuset i Kongsberg.
- Mange av klientene mine blir behandlet for andre ting enn værsyke, men under behandlingen kommer det ofte frem at væretpåvirker helsa deres. En dame klaget over at hun ble verre av gikta si ved væromslag.
Anne Marit driver med øreakupunktur og bekrefter at dette er fint for de som sliter medværsyke:
- Vi har et såkalt ”værpunkt” i øret, som kan behandles med akupunktur. Dette bruker jeg som et verdifullt støttepunkt i forbindelse med alle former for ytre påvirkning, allergier, stress ogværsyke. Er med på å harmonisere og styrke. Ofte tar jeg med dette punktet i behandlingen, selv om ikke folk spør etter det, sier Anne Marit og viser til gode resultater.    "

Her er et knippe gamle ordtak:


*Når gikta river i knoklene, blir det uvær.
*Når gamle sår verker, blir det regn.
*Hodepine er et tegn på tordenvær.
*Når det stikker i liktærne, blir det regn/værforandring.
*Når huden sprekker, blir det regn.
*Å blø neseblod er et varsel om uvær.
*Klør det i tærne, blir det mildvær.

Spennende tema syns jeg. 

Merker du noe til værforandringer? Endrer dette seg? Hvilket værskifte reagerer du mest på?