I dag er den første dag

i mitt "nye" liv som uførepensjonist - og det føles bra!! 


* Jeg kan senke skuldrene og tenker at nå trenger jeg ikke presse meg selv i jobb for så å bli dårlig og sjukemldt i mndvis  etterpå! 
* Hverdagen kan nå følge MITT tempo og helse for dagen! (har heldigvis så store barn at dersom mor ikke kommer seg opp en morgen, klarer de seg selv)


* Siden en stor byrde er blitt tatt vekk, er jeg nok i bedre humør, og har mer overskudd til familien på gode dager!


* Jeg slipper å sende meldekort til NAV hver 14 dag, og være frustrert over at arbeidsavklaringspengene kommer flere dager forsinket (slik at jeg må inn i nettbanken og endre forfall på lån og regninger!!)


* Ingen flere møter med NAV for å diskutere hva jeg klarer eller ikke klarer i arbeidslivet!


Hva jeg må passe meg for når jeg "bare" går hjemme: 

* Selv om jeg er hjemme, er jeg IKKE husmorvikar og resten av familien må forstå at det er ikke hotell de bor på!


* Viktig å følge opp det sosiale livet utenfor dørene (på GODE dager, første foreldremøte i klasse 8A gikk vasken i går kveld siden jeg var dårlig)


* Prøve å få inn rutiner i hverdagen, stå opp på noenlunde samme tid, leggetid osv. (har hatt en tendens til å sitte opp til 0030 om kveldene nå!)







Trekningen av den flotte give - awayen skjer i kveld, så det er ennå ikke forsent å være med!  




Trykk HER for å komme til Give -awayen!! 

Sms fra NAV

I dag tidlig fikk jeg denne smsèn : 

"Et nytt brev fra NAV er tilgjengelig i innboksen din på www.nav.no/dinpensjon"


GJETT om det var ei som var kjapp med å logge seg inn, og HURRA, der lå brevet jeg hadde håpet på:

NAV HAR INNVILGET 100% UFØREPENSJON F.O.M 01.09.2011 


Oh, lykke!! NÅ kan jeg endelig puste ut og senke skuldrene, slippe å gå å engste meg for hva jeg må igjennom for å vise at jeg klarer faktisk ikke å arbeide mer! Nå slipper jeg å sende meldekort hver 14 dag! Er så utrolig letta og glad, kan ikke få sagt det. Først ble jeg 50% tidsbegrenset ufør i 2 år, men det gikk ikke. I 2009 ble jeg 100% tidsbegrenset ufør - og siden helsa har blitt verre siden den gang, KLARER jeg ikke ut i arbeid. Jeg syns det var et nederlag å bli 100% tidsbegrenset ufør, jeg ville jo så gjerne få det til - og det er jo ikke akkurat det man ser for seg når man er 40 år! MEN nå som jeg har fått innvilget VARIG er jeg bare glad! Jeg var faktisk litt overrasket over at de innvilget det selv om jeg ikke har vært på revm.sykehuset siden 2008 - men om de har hatt kontakt med dem via brev vet jeg jo ikke.. 

Så er det bare å heve seg over de som baksnakker at jeg ser da så god ut, at jeg er for ung til å bli ufør osv... Slik er det å leve med en "usynlig" sykdom. De nærmeste ser hvordan jeg har det - for jeg er ikke ute når jeg er dårlig. Selv om vi er uføre, må vi da få lov til å gå tur i gode perioder(alle har godt av frisk luft og litt mosjon) - vi må få gå i butikken og handle mat, det er jo ikke slik at vi er sengeliggende 365 dager i året(selv om noen ganger føles det slik... ) OG skjer mirakelet at jeg blir frisk, så er det jo ikke verre enn at jeg kan begynne å jobbe igjen? (bare sånn i tilfelle en eller annen smarting finner på en ny medisin til meg??) Er lov å håpe!! 

Var også veldig spent på hvordan jeg kom ut økonomisk med uførepensjon, og ble 137kr fattigere pr mnd brutto!! (og DEN overlever vi :)) Får ned på skattekontoret og høre, er vel noen andre skatteregler og trygdeavgifter tenker jeg. 


Hilsen en MEGET lykkelig dame!