GJETT om det var ei som var kjapp med å logge seg inn, og HURRA, der lå brevet jeg hadde håpet på:
Oh, lykke!! NÅ kan jeg endelig puste ut og senke skuldrene, slippe å gå å engste meg for hva jeg må igjennom for å vise at jeg klarer faktisk ikke å arbeide mer! Nå slipper jeg å sende meldekort hver 14 dag! Er så utrolig letta og glad, kan ikke få sagt det. Først ble jeg 50% tidsbegrenset ufør i 2 år, men det gikk ikke. I 2009 ble jeg 100% tidsbegrenset ufør - og siden helsa har blitt verre siden den gang, KLARER jeg ikke ut i arbeid. Jeg syns det var et nederlag å bli 100% tidsbegrenset ufør, jeg ville jo så gjerne få det til - og det er jo ikke akkurat det man ser for seg når man er 40 år! MEN nå som jeg har fått innvilget VARIG er jeg bare glad! Jeg var faktisk litt overrasket over at de innvilget det selv om jeg ikke har vært på revm.sykehuset siden 2008 - men om de har hatt kontakt med dem via brev vet jeg jo ikke..
Så er det bare å heve seg over de som baksnakker at jeg ser da så god ut, at jeg er for ung til å bli ufør osv... Slik er det å leve med en "usynlig" sykdom. De nærmeste ser hvordan jeg har det - for jeg er ikke ute når jeg er dårlig. Selv om vi er uføre, må vi da få lov til å gå tur i gode perioder(alle har godt av frisk luft og litt mosjon) - vi må få gå i butikken og handle mat, det er jo ikke slik at vi er sengeliggende 365 dager i året(selv om noen ganger føles det slik... ) OG skjer mirakelet at jeg blir frisk, så er det jo ikke verre enn at jeg kan begynne å jobbe igjen? (bare sånn i tilfelle en eller annen smarting finner på en ny medisin til meg??) Er lov å håpe!! Var også veldig spent på hvordan jeg kom ut økonomisk med uførepensjon, og ble 137kr fattigere pr mnd brutto!! (og DEN overlever vi :)) Får ned på skattekontoret og høre, er vel noen andre skatteregler og trygdeavgifter tenker jeg.
Hilsen en MEGET lykkelig dame!
