2011

er snart over. Dagen i dag skal feires med kalkunmiddag med mann, barn, svigerdatter samt mamma og pappa.




Sitter her og mimrer litt over året som har gått(dvs kikker gjennom mine blogginnlegg). 
Det verste som hendte i 2011 var når Findus gikk bort, det henger fortsatt i.
Det beste som har hendt? At jeg var frisk i julen, og for engangs skyld fikk kose meg både med mat og pakker og familien HELE kvelden! 


Igår lagde jeg Bailyes, er veldig spent hvordan den smaker. Ser den har skilt seg litt, men men.. Hadde bare 1 flaske, så måtte fordele det i 2 syltetøy glass også!! 


Skal man ha nyttårsforsetter mon tro? Har prøvd i sikkert 20år uten å lykkes med mine forsetter. 
MEN, for 2012 har jeg satt meg noen mål som jeg burde klare.


1. Ikke ta igjen alt det forsømte når jeg har en god dag - rot og støv forsvinner ikke !

2. Lytte mer til kroppens signaler 
3. Få i meg mer grønt, via grønne shots
4. Kutte ned på sukker,hvetemel
5. Gå på Zumba 1-2 gng pr uke så sant magen tillater det
6. Trene styrketrening, luter mer og mer, og kortisonen "stjeler" kalsium fra skjellettet mitt


Og that`s it -tror det er nok! 


Ønsker dere alle en flott kveld, og med de beste ønsker om et godt nytt år 2012!. En liten bønn, ta hensyn til alle dyrene som er redde, vent med smellene til kl 2400,  pass på at dyrene er inne så de ikke rømmer når oppskytingen begynner. .. 

3 uker

har det gått... Det er ikke før denne siste uken jeg har begynt å fungere normalt, uten å bryte sammen i gråt eller ha konstant klump i bringen og magen. "Bildene" i hjernen fra dyrlegen har heldigvis begynt å bli svakere, og nå kan jeg heller huske deg som du var!! Savner deg fortsatt veldig masse , du kjære kosegutt.


Har vært veldig i tvil om jeg skulle ha en ny pusegutt etter deg, men har stadig vært på nettet og kikket etter en som minner om deg. Vet jo at en ny pus ikke er deg Findus, og det er ikke erstatning. MEN, det er min måte å bearbeide sorgen på, og siden du var så nydelig, ønsker jeg å ha en slik katt i huset igjen...Det hører liksom hjemme her. 

Og nå har vi vært kjempeheldige og fått lov til å overta en nydelig Norsk skogskatt JULIUS født 3/11, han overtar vi i slutten av januar!<3 Han har dine farger, men du var delt i ansiktstegningene dine, Julius er symmetrisk. . Se hvor skjønn han er.. På dette bildet er han 5 uker. 


Du var også så svart i fargene når du var liten, så ble du grå/brun. 
Håper du har det bra der du er nå, uten smerter!
Dypt savnet vil du alltid være  - takk for gode minner.
Lover at vi skal ta like godt vare på Julius som vi gjorde med deg. Kitty og Melvis merker nok at du er borte, og spesielt Kitty har sturt. Nå kommer hun mye oftere på fanget og vil ha kos,de syns nok at det er noen som mangler. Er veldig spent på hvordan de tar imot Julius, du var jo bare super med kattungen til Kitty, 4 masete og rampete krabater, ble du lei freste du og gikk - aldri knurret du eller gikk til angrep, du forstod de hørte til her. 


FINDUS<3

1 uke

er gått....For 8 dager siden var du her, og vi kunne klappe og kose med deg, du fikk krabbe som du er så glad!

Fredag 25/11 er den tyngste, verste og vanskeligste dagen i mitt liv. Jeg tok en stor avgjørelse på dine vegne, retten til å leve eller ikke. Du hadde det ikke bra, vi hadde prøvd 2 antibiotika kurer for betennelsene i munnen din, men det var kun når du fikk smertestillende sprøyte du livnet til. Spiste 2-3 skåler med mat, du hoppte, spratt og lekte som i gamle dager, og det glitret i øynene dine.. Vi kunne fortsatt gi det smertestillende, men vet ikke hvor lang tid det hadde tatt før nyreproblemene hadde skapt store smerter for deg. Jeg ville gi deg en verdig avslutning, vil ikke huske deg i store smerter med sorgfulle øyne.

Her vil Findus og vere kattunge! 

Disse dagene har gått både fort og sakte, jeg har hulket og grått... På onsdag var jeg og Josti og plukket fine elvesteiner til deg, de har jeg lagt rundt graven din i dag, plantet en lyng og 2 svibler + masse vårløker(som jeg ikke vet kommer opp for de var så gamle). Den fine kattefiguren som står på verandaen står ved graven din. Kjøpte gravlys også, det skal vi tenne på julaften.


I dag er sorgen "lettere", gråten ligger ikke utpå - jeg kan snakke om deg uten å bli hysterisk, det var godt å ordne graven din. Men savnet er der like stort, avogtil hører jeg du tasler inn katteluka, du gikk alltid så stille, Melvis og Kitty kommer stormende inn som et par elefanter. Når jeg har lagt meg, kjenner jeg at du ligger på bena mine, for de blir så varme<3 

Jeg tenker enda på om jeg gjorde det rette, el. om vi skulle tatt deg med til Haugesund for videre utredning, men vi vet jo ikke utfallet. Du ble redd i bil, ulte og mjauet, og suggla masse. Jeg ville ikke utsette deg for den påkjenningen med nesten 1,5t i bil da... Jeg håper jeg tok rett valg, og må bare tro det for ikke å knekke sammen igjen. Såg noen videoer av deg i dag, tatt med mobilen - du var så glad i adventskalenderene dine, var ikke snakk om å åpne en hver dag, du ville ha ALLE ut på engang.


Håper du har det bra, sov godt kjære Findus. 

1 søndag i advent

føles meningsløst nå uten Findus... I dag tvingte jeg meg selv til å gå gjennom ALLE eskene med julepynt, i redsel for å måtte sitte ned og tankene kom... Jeg kan gå forbi bildet av han på kjøleskapet og smile sånn som jeg alltid har gjort, for så å se bort på stolen og teppet hans - som er tom!! 


Jeg gikk forbi katteburet i dag, og knakk sammen. Såg han for meg liggende der.
Det beste for meg er at jeg IKKE drog til dyrlegen med han selv, for de bildene blir jeg aldri kvitt. Håper han hørte og forstod hva jeg fortalte til han før siste sprøyta ble satt.. Han låg helt rolig med hodet ned under hele besøket på 1t, og jeg prøver å trøste meg selv med at hadde han vært frisk, hadde han vært redd, og urolig. 

Det siste bildet 22,11. Du ligger anspent, finner ikke helt roen - og har nok litt vondt. Unnskyld!

Når jeg skulle til dyrlegen protesterte han vilt når jeg skulle ha han i buret, han VISSTE hvor han skulle, og klorte meg når han stritta imot. Så nå går jeg med tanker at han ville ikke inn i buret, for han ville ikke dø.... Så har jeg spurt mannen min om all slags tåpelige spørsmål.. Jeg syns det er forferdelig at han bare skal ligge i jorda, og har grått mye. Mannen sier han lagde seng til han, og datteren min var med å begravde han ... Jeg er redd det skal regne på han, og han skal ligge bløt.. Så bekymrer jeg meg over at jorda renner vekk, og han kommer fram.! Vi skal plukke fine steiner og legge rundt han... 


Trodde det skulle gå så mye bedre idag, før jeg stod opp var det ok, men så kom det over meg igjen. Stakkars Anette, måtte trøste meg når jeg brøt sammen i hulkegråt - og hun han nok med sin egen sorg over han. Mannen vet ikke hva godt han skal gjøre , og ville nesten ikke reise ut på hytta som ligger ca 40 min unna oss - for han ville ikke at jeg skulle være alene... Jeg er sliten, trett og har mistet gnistet. Prøver å finne trøst i de 2 andre kattene, men Kitty vil kose 3sekund så får vi oss en over fingrene, og Melvis må være i halvsøvne for å ha tid til å kose , ellers er han i vilter lek!! 


Det var Findus som var kosegutt, låg jeg og hvilte hoppet han opp og malte med den beroligende "stemmen" sin, han elsket å ligge innpakket i tepper ... Alle sier at det var det beste for han, og det er det viktigste, ikke at vi kommer til å savne ham... Men så er jeg så redd for at det ikke var det rette, tenk om jeg tok feil valg?? Men, så ser jeg han for meg der han gjømmer seg vekk, finner ikke roen, når han ikke ville spise ordentlig for det var vondt - og at han ligger hos dyrlegen med hodet ned . Han kastet opp etter den beroligende sprøyten, og jeg vasket det vekk, han skulle ikke sovne inn i spy.. Vasket den skjønne labben hans hvor det var komt litt. Jeg fikk ikke lov å klappet han når den beroligende sprøyten skulle virke, for da kunne jeg stimulere han til å prøve å holde seg våken. Jeg satt på huk og kikkte på han, prøvde å ikke hulkegråte, å fortalte ham at det var ok å sove nå - at han fikk lov... Når han hadde sovnet, klappte jeg han masse, koste med han og sa godnatt... Klarte ikke å være der når den siste sprøyten ble satt. Men det gikk fort heldigvis.. 


I dag har jeg kikket på nettet for å finne en ny Findus, jeg må ha et håp å se frem til.. Men, jeg vet ikke... Følte litt glede når jeg såg på bilder av kattunger, men så begynner smerten igjen .. Tenk at sorg kan være så vondt og smertefullt... 

Det er sånn jeg vil huske deg, smilende og kosende i senga der du ligger å maler!

Jeg håper du har det bra der du er nå, og at du møter meg når det er min tur. !