Vitamin D

I dag fant jeg en kjempespennende artikkel hos Mat & Helse som forteller oss nødvendigheten om Vitamin D! Jeg har brukt Vitamin D3 i ca 6 mnd  nå, og den jeg bruker er : Vitamin D3, 2000 IU , kjøpt på iHerb ( det finnes og høyere IU, men er usikker om det er lov å importere til Norge.)

Michael Holick, som er professor i medisin, fysiologi og biofysikk, er en av verdens ledende autoriteter på vitamin D. Han mener at dette vitaminet er helt avgjørende for den generelle helse og velvære. Ifølge ham er det hevet over enhver tvil at svært mange har stor mangel på vitamin D, noe som øker risikoen for en rekke typer kreft, diabetes type 1, leddgikt og multippel sklerose, og kan være forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, høyt blodtrykk og schizofreni. Holick forteller videre at mange pasienter med uspesifiserte muskel- og skjelettsmerter, som gjerne får diagnosen fibromyalgi, har uoppdaget vitamin D-mangel. Det samme gjelder en del av de som får diagnosen kronisk utmattelsessyndrom (ME). Han sier videre at mangel på vitamin D i barneårene kan resultere i at barnet aldri når sin genetiske tiltenkte høyde og bentetthet. John Cannell, lege og vitamin D-ekspert, mener å kunne bevise at mange med autismediagnose ville hatt nytte av store doser vitamin D3. Det finnes en overbevisende mengde studier som støtter deres syn.

Vitamin D3 

Vitaminet D3 blir produsert i kroppen ved hjelp av UVB-stråler fra solen, men i perioden oktober til april i Oslo, og enda kortere lenger nord, står imidlertid solen for lavt på himmelen til at UVB-strålene kommer igjennom atmosfæren. I dette tidsrommet vil følgelig kroppen ikke få nok UVB til å kunne danne vitamin D3. Skyer begrenser også UVB-strålingen, og i overskyet vær må vi derfor oppholde oss lenger ute for å oppnå samme effekt som i klart vær. Også om sommeren står solen for lavt på himmelen om formiddagen og ettermiddagen til å gi tilstrekkelig med UVB-stråler. Derfor foregår den beste soleksponeringen fra kl. 10-15. Om vinteren er det for de aller fleste helt nødvendig med tilskudd av vitamin D3 for å oppnå optimale nivåer. Foruten egenproduksjonen tilføres vitamin D3 fra fet fisk som laks, ørret, sild, brisling, makrell og ikke minst fiskelever. Eggeplomme og meierismør inneholder også noe vitamin D3, i tillegg til at det er tilsatt i noen melkeprodukter og tran. Det finnes en plantevariant av vitaminet som heter vitamin D2 (ergokalsiferol), men i mennesker er den bare 20-30 prosent så effektiv som D3 (kolekalsiferol) fra animalske kilder. Vær oppmerksom på dette når du velger tilskudd. Velg alltid vitamin D3.

Bedre helse og lengre liv

Vitamin D fungerer som en modulator for immunforsvaret ved å stimulere makrofagene (viktige immunforsvarsceller) til å slippe løs mindre betennelsesfremmende substanser. Vitamin D-mangel kan til og med motvirke modningen av disse viktige cellene. Minst tre uavhengige forskergrupper har vist at vitamin D stimulerer produksjonen av et stoff som kalles AMP (antimikrobielle peptider) i flere ulike typer immunceller. Dette «kroppens eget antibiotikum» motvirker blant annet mikrober og virus, deriblant influensavirus. AMP blir også utskilt i celler i både øvre og nedre luftveier, der de spiller en viktig rolle i å motvirke lunge- og luftveislidelser.
De fleste celler i kroppen har reseptorer for vitamin D, som betyr at dette vitaminet kan kommunisere i mesteparten av kroppen. Cellene bruker vitamin D direkte til å regulere genene, som gjør dette vitaminet til en svært sterk aktør. En studie med 2 100 kvinnelige tvillinger viste at de som hadde høyest nivå av 25-vitamin D3, kunne regne med å leve fem år lenger enn de med lavest nivå. En annen studie fra Tyskland over 7,7 år med 3 258 personer med en gjennomsnittsalder på 62 år, viste at 13 prosent av de med høyeste nivåer av 25-vitamin D3 hadde dødd, mens det samme tallet for de med laveste nivåer var hele 37 prosent.

Influensa og andre virussykdommer

Når solstrålene treffer huden, lages vitamin D3, noe som aktiverer antioksidantene i huden for å beskytte mot solstrålene. Både antioksidanter og immunceller brukes til å beskytte kroppen mot mikroorganismer, som for eksempel virus og bakterier. Forskere har sett at mangel på sollys (med UVB-stråler) er en sterkere markør for influensa enn utbredelse av viruset. Influensa er en typisk vintersykdom, som gjerne eksploderer i utbredelse i tidsrommet desember til mars. Det er neppe tilfeldig at kroppens egenproduksjon av vitamin D3 i denne perioden er helt fraværende, og at statistiske undersøkelser viser at blodkonsentrasjonen av vitaminet da er på sitt laveste. I sin gode oversiktsartikkel viser Joel Kauffman til en studie av 208 kvinner, som enten fikk vitamin D- tilskudd eller placebo. Gjennom tre år var det 26 tilfeller av influensa i placebogruppen, mens det kun var seks i vitamin D-gruppen. Placebogruppen hadde hovedsakelig influensa om vinteren, mens de som fikk vitamin D-tilskudd, hadde de få tilfellene spredt utover hele året.

(hmm- 2 av husets beboere har vært slått ut med influensaen nå i januar, mens jeg har gått klar - takket være at jeg bruker Vitamin D3??) 

Høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk er en risikofaktor for mange sykdommer, inkludert hjerte- og karsykdom. De som lever i solrike områder, er langt sjeldnere utsatt for høyt blodtrykk enn andre. Undersøkelser viser en tendens til at jo lenger fra ekvator man bor, desto høyere blodtrykk. Det er også interessant å legge merke til at man gjerne har et bedre blodtrykk om sommeren enn om vinteren. En studie viste at de som ble utsatt for UVB-stråler tre ganger i uken i seks uker, fikk en reduksjon i både øvre (systolisk) og nedre (diastolisk) blodtrykk på hele seks mm HG, som er minst like bra som de beste medisiner. Det er grunn til å tro at dette er relatert til vitamin D3.

Diabetes type 2

Nyere studier har vist at vitamin D3 også kan forebygge diabetes type 2 og dens følgesykdommer. Både diabetes type 2 og mangel på vitamin D3 er sterkt økende i verdens befolkning. Mangel av vitamin D3 har vist seg både å redusere insulinfølsomheten og utskillelsen av insulin. Generelt har de med høye nivåer av 25-vitamin D3 lavere fastende blodsukker enn de med lave verdier. Den kjente og store sykepleierstudien (The Nurses' Health Study) fra USA, viste en 33 prosents redusert risiko for diabetes type 2 for de som tok tilskudd av 20 µg vitamin D og 1 200 mg kalsium, sammenliknet med de som tok 10 µg vitamin D og 600 mg kalsium.

Hjerte- og karsykdommer vs. breddegrader

De som bor nær ekvator, har mindre risiko for hjerte- og karsykdommer, og mange mener dette kommer av mer vitamin D3 gjennom større UVB-bestråling fra solen. I Frankrike er det helt klart mindre hjertesykdommer sør i landet i forhold til nordlige områder. Barry Groves skriver i boka Trick and treat, at folk i Belfast som har 257 regndager i året og ligger på 54. breddegrad, har fire ganger større risiko for å dø av hjertesykdom enn de i Toulouse, som ligger 11 breddegrader lenger sør og kun har 74 regndager i året. Dette enda de andre kjente risikofaktorene er like. Det er også en klar tendens at de som lever høyt over havet og har høyere nivåer av 25-vitamin D3, har mindre sjanse for å utvikle hjertesykdommer enn de som bor ved sjøen. Vitamin D3 virker gunstig inn på blant annet blodårefunksjonen, åreforkalkning, CRP og andre betennelsesmarkører, som alle er satt i sammenheng med hjertesykdom. Hjertesvikt er for eksempel mer vanlig hos de med svært lave nivåer av 25-vitamin D3.

Autoimmune sykdommer

Av og til går ting galt, og da kan kroppens immunsystem begynne å angripe sine egne celler - en autoimmun sykdom kan oppstå. De mest kjente autoimmune sykdommene er MS (multippel sklerose), diabetes type 1, leddgikt og Chrons sykdom. Det har lenge vært klart at autoimmune sykdommer er mindre utbredt rundt ekvator der UVB-strålingen er stor året rundt. Holick og Grant, men også mange flere, mener at en sannsynlig forklaring på dette er at immuncellene har reseptorer for vitamin D, som gjør dem mer effektive, men også den forholdsvis nye oppdagelsen at de aller fleste av kroppens celler og organ har vitamin D-reseptorer. En blodprøve for å teste 25-vitamin D3-status burde være første steg ved oppdagelse av autoimmun sykdom, men også i forebyggende øyemed for de som er arvelig belastet. Det er interessant at vitamin D3 virker mot både over- og underaktivt immunforsvar. (og vi med autoimmune sykdommer har jo et overaktivt immunforsvar som gjør at det angriper kroppen vår) 

MS, leddgikt og diabetes type 1

MS er ca. fem ganger så vanlig i Nord-Amerika og Europa sammenliknet med tropene. I USA er det nesten dobbelt så mange med MS over 37. breddegrad som under. Holick forklarer at undersøkelser viser at de som lever i områder med mye sol før 15 års alder, har mindre risiko for å utvikle MS. Ut fra dette er det ikke overraskende at MS er spesielt utbredt i Norge og Skandinavia. Tradisjonelt har det vært slik at de som bor langs kysten, har mindre MS enn i innlandet. Man tror dette skyldes mer fet fisk med større innhold av vitamin D3. Dette støttes av at eskimoer har liten forekomst av MS. De har tradisjonelt spist spesielt mye vitamin D3-rik mat, som selspekk, fet fisk og isbjørnlever. Selv om man har mye større sjanse for å få MS om foreldre eller besteforeldre har sykdommen, mener Holick dette kan forebygges med tilstrekkelig soleksponering og/eller vitamin D3-tilskudd.
Nyere studier viser at vitamin D3 er en effektiv behandling ved leddgikt. Første skritt bør være å teste 25-vitamin D-status gjennom en blodprøve, og deretter eventuelt ta tilskudd eller bli eksponert for UVB-stråler. De som bor i solrike områder, har mindre diabetes type 1 enn andre. Både i Finland og Norge er utbredelsen av denne diabetesformen svært høy. Man tror at aktivert vitamin D3 beskytter bukspyttkjertelens betaceller mot angrep fra immunforsvaret, men også at immuncellene i seg selv er mer «årvåkne». Vitamin D3 ser også ut til å bedre insulinkontrollen i bukspyttkjertelen. Holick refererer til en spennende studie fra Finland, som viste at de som fikk tilskudd av vitamin D3, hadde 80 prosent lavere risiko for å utvikle diabetes type 1.

Fibromyalgi eller vitamin D-mangel?

Det er blitt stadig vanligere å få diagnosen fibromyalgi, som etter hvert er blitt en «samlesykdom» der mennesker gjerne har vært plaget i mange år av vedvarende muskel- og/eller leddsmerter og nedsatt allmenntilstand. Holick er overbevist om at mange med diagnosen fibromyalgi i virkeligheten lider av osteomalasi, som er en tilstand med myke ben i skjelettet. Osteomalasi, som oftest skyldes mangel på vitamin D3, gir sterke smerter gjennom at de myke bena presser på mot nervene som dekker skjelettet. Holick hevder at så mange som 40-60 prosent av alle som kommer til hans klinikk med diagnosen fibromyalgi, i virkeligheten har osteomalasi. 25-vitamin D3-test bør være obligatorisk.

Autisme

I USA er det flest autister blant dem som er født i november og mars. Det er også en klar tendens til å være flest autister i nordlige og lavereliggende områder. Cannells internettside, vitamindcouncil.com, er svært interessant. Der viser han til at autisme har en klar sammenheng med mangel av vitamin D. Mørkhudede kvinner i Europa får for eksempel flere autistiske barn enn kvinner med lysere hud. Det er også en økt risiko for å få autistiske barn hos kvinner som  skyr solen, og spiser lite vitamin D3.
Har man først fått et autistisk barn, er det mye som kan gjøres ved tilskudd av vitamin D3, hevder Cannell. Spesielt gjelder dette de første leveårene, da hjernen er i stor utvikling, men også fram til puberteten. Han anbefaler 125 µg vitamin D3 fram til nivåene er oppe på minst 125 nmol/L. Etter det kan man redusere dosene til 25 µg for autistiske barn under to år, 50 µg for de over to år og 125 µg for tenåringer og ungdom. Følg nøye med på at blodets 25-vitamin D3-nivå holder seg på over 125 nmol/L.

Cannell rapporterer om fantastiske forbedringer i språk, muskelstyrke, humør og oppførsel hos en autistisk gutt på sju år og 23 kg. Etter råd fra Cannell begynte moren å gi gutten tilskudd av vitamin D. I to uker fikk han 125 µg vitamin D, og deretter 50 µg. Dette ga nesten umiddelbare utrolige resultater. Blant annet greide gutten å øke språket fra enstavelsesord til å kunne snakke setninger med opptil 14 ord. Han begynte å gå på do alene, og ble markert sterkere og hadde bedre koordinasjon. Brått klarte han å telle til 10 og stave sitt navn. Moren mente også at han fikk klart bedre fordøyelse og magefunksjon. Kauffman rapporterer også om imponerende forbedringer i oppførsel, læring og IQ hos en 26 kilos autistisk gutt, som fikk tilskudd av 75 µg vitamin D i tre måneder. Dette økte nivåene av 25-vitamin D3 til 155 nmol/L.

William Grant

En studie av William Grant, publisert i tidsskriftet Cancer i 2002, viste at sollys kunne bidra til å forebygge flere typer kreft i kjønnsorganene og fordøyelsessystemet. Personer som bodde sør i USA, hadde halvparten så stor risiko for å utvikle kreft i bryst, eggstokker, livmor, tykktarm, prostata, urinblære, strupehode, rektum og magesekk. Basert på tilgjengelig materiale, kalkulerte Grant at mangel på sollys blant amerikanere bidro til hele 85 000 flere tilfeller av kreft og 30 000 flere dødsfall enn om alle hadde fått like mye sol som de som bor sørvest i landet. Selv om dette ville økt risikoen for å dø av hudkreft, ville risikoen vært svært liten i forhold til den totale dødeligheten av kreft. I Norge har en studie vist at man har 30 prosent større sjanse for å overleve kreft om den oppdages om sommeren enn om vinteren. Dette støttes også av flere andre utenlandske studier.

Norsk prognose

Bruker vi disse tallene og relaterer dem til norske forhold, vil 25 prosent av alle kreftdødsfall bety at sol og vitamin D3 kan redde ca. 2 600 liv hvert år. Ser vi kun på de fire kreftformene tykktarms-, prostata-, bryst- og eggstokkreft, vil 50 prosent bety at sol og vitamin D3 kan redde ca. 1650 personer med disse kreftformene hvert år.
Med bakgrunn i den gunstige effekten av sol, solarium og vitamin D3, bør fremtredende fagmiljøer revurdere sin frykt og advarsler mot dette. Det er en mye bedre strategi å lære folk skikkelig solvett og rett bruk av solbeskyttelse. Selv om man ikke skal bli solbrent, er det likevel viktig å fortelle folk at regelmessig soleksponering er viktig for et langt og godt liv - det forebygger også mot å bli solbrent. Om vinteren kan solarier, med rette kombinasjoner av UVA og UVB, være et hjelpemiddel. Det er også på tide å øke anbefalingene med hensyn til minimumsnivået av 25-vitamin D3 og mengden av vitamin D3-tilskudd.

Hva med hudkreft?

Intens soling i ferier eller en kort sommer øker risikoen for å få de minst farlige formene for hudkreft, men det ser ut til å være liten sammenheng mellom sol og malignt melanom (MM), den farligste formen. Selv om det er en viss sammenheng mellom solbrenthet og MM, er det ikke noen sammenheng mellom denne kreftformen og moderat soling - snarere tvert om. Det er for eksempel mindre utbredelse av MM rundt ekvator enn andre steder. MM oppstår oftere i områder på kroppen som ikke blir utsatt for soling, og personer som jobber mye ute i solen, har lavere forekomst. Følgelig er det lurt å venne kroppen til UVB gjennom regelmessig eksponering uten å bli brent. Det er ingen god løsning å advare mot den helbredende solen. Man må eksempelvis ikke unngå vann selv om man kan drukne av det.
MM utgjør ca. 10 prosent av hudkreftforekomstene, men utgjør ca. 85 prosent av dødsfallene i Norge. De to mindre farlige typene hudkreft har gode prognoser, og utgjør per år ca. 40-45 dødsfall av totalt 280-300. I overkant av 9 000 personer får hudkreft hvert år i Norge, der den nesten ufarlige varianten, basalcellekreft, utgjør ca. 7 000. Uansett er hudkreftfaren mye mindre enn de potensielt gunstige effektene av sol og vitamin D3.

UVA og solkrem

Nyere forskning viser at UVA kan være spesielt involvert i utviklingen av MM. Selv med en voldsom økning i bruk av solkremer har forekomsten av hudkreft fortsatt å øke. For mer enn 20-30 år siden var man sannsynligvis mer ute i solen enn i dag - uten solkrem. Flere miljøer mistenker at solkremer kan ha mye av skylden for økningen av MM, siden mange av dem bare har beskyttet mot UVB og ikke UVA. Solkremer har gitt en kunstig trygghet, og gjort at man har oppholdt seg lenger i solen enn man ellers ville ha gjort.

Solarium kan være nyttig

Kontrollert bruk av solarium kan gjøre det lettere å opprettholde optimale nivåer av 25-vitamin D3 i vintermånedene. En effektiv strategi er å oppholde seg i solarium 5-10 minutter, 1-3 ganger i uken, gjerne i tillegg til å ta tilskudd. Både Holick og Professor Johan Moan ved Radiumhospitalet i Norge mener at litt soling uten beskyttelse kan være lurt, både i sommersol og solarium om vinteren. Nøkkelen er litt, og Moan forteller at å bli solbrent vil bryte ned vitamin D3 i huden før det blir transportert videre til andre kroppsvev. Dette bør derfor unngås. Moan spekulerer i å spesiallage fremtidige solarier med ekstra mye UVB-stråler utover det som finnes i sommersolen, for på den måten raskt å hjelpe personer med store mangler, eller for utvalgte, trengende grupper. Behandling som aktiverer kroppens egenproduksjon av vitamin D3 (eksponering for sollys eller kunstig UV-lys) har i en rekke år vært førstevalget ved behandling av psoriasis verden over. Vitamin D3 hemmer hudcelleveksten og reduserer plakktykkelsen. Effekten er vedvarende.

Store doser må til

Gjennom store deler av evolusjonen har menneskearten utviklet seg i nærheten av ekvator, der det er rikelig med UVB-stråler hele året. Det er estimert at deres kroppsnivåer av 25-vitamin D3 var på 125-150 nmol/L, som er betydelig høyere enn dagens minimumsanbefalinger på 50 nmol/L.
John Cannell og Joel Kauffman mener at optimale nivåer av 25-vitamin D3 er det samme som nivåer sett hos personer som oppholder seg mye ute i solen i sydlige strøk - dvs. 125-150 nmol/L. Data fra Fürst Laboratorier viser at gjennomsnittlige verdier i Norge om vinteren er 30-40 nmol/l og ca. 70-80 nmol/l om sommeren (se tabell s. 79). Disse verdiene bekreftes av upublisert data fra fotballspillere i Norge og arbeidet til Brustad og medarbeidere. Dette viser at ekstra tilskudd av vitamin D3 til og med om sommeren kan være lurt for mange. Fra oktober til april er kosttilskudd helt avgjørende for å opprettholde optimal plasmakonsentrasjon - maten alene vil ikke kunne gi nok vitamin D3. Cannell mener at målet med kosttilskudd bør være å holde blodkonsentrasjonen på minst samme nivå som god soleksponering om sommeren bidrar til. For mørkhudede, eldre og overvektige personer kan dette bety mer enn 125 µg D3 om dagen, og 50-125 µg for andre grupper. Anbefalingene i Norge for voksne personer er 7,5 µg per dag (10 µg for de over 61), men forskning viser at det ikke er farlig å innta mye større doser.

Så jeg kommer iallefall til å fortsette å ta mine vitamin D(noe som også er spesielt viktig for oss med SLE/lupus som ikke skal ha sol - og mister dermed disse vitaminene fra sola

Forgiftet innenfra?

Fant ny interessant artikkel hos forskning.no:

Kan lidelser som fibromyalgi, kronisk utmattelsessyndrom, autisme og irritabel tarm ha samme årsak? Norske forskere tror disse og flere sykdommer kan stamme fra tarmen.

Ideen om autointoksikasjon – altså en forgiftning fra innholdet i tarmen – er slett ikke ny. Den er faktisk så gammel at den har vandret langt ute i vanryets utmarker i nesten hundre år.
Men nå står den altså nok en gang ved døra, ledsaget av tre norske tarmforskere.

I de siste åra har det nemlig dukket opp stadig flere forskningsresultater som antyder at tarmfloraen kan ha mye å si for helsa vår.
Våre millioner av tarmbakterier mistenkes ikke bare for å spille sentrale roller i tarmplager som tarmkreft, irritabel tarm (IBS) og inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom og ulcerøs colitt). Forskere mener vi også kan finne årsaker til lidelser som fedme og autisme blant beboerne i tarmen.
Kanskje har de også en finger med i spillet i fibromyalgi og kronisk tretthetssyndrom, mener Jørgen Valeur, Arnold Berstad og Tore Midtvedt, som nylig skrev om ideen i Tidsskriftet for Den norske legeforening.
Men dette dreier seg ikke nødvendigvis om invasjoner av slemme bakterier som vi må knekke med antibiotika. Det kan snarere være omvendt.
Vårt samliv med bakterier og en rekke andre faktorer kan forstyrre et fint innstilt økosystem av mikroskopiske samarbeidspartnere. Det kan være disse forstyrrelsene som gjør oss syke.


Forgiftet av tarmen
- Dette er vyer, mer enn fakta, sier seniorforsker Arnold Berstad ved Unger-Vetlesens institutt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Han forteller at det er kjent at bakteriene i tarmen kan produsere eller stimulere produksjonen av bioaktive stoffer – altså substanser som kan påvirke kroppen. I noen tilfeller kan slike bioaktive stoffer virke som en slags gift.
- Jeg tror lidelsene kan skyldes at disse bakterieproduserte stoffer av en eller annen grunn kommer over i blodet.
Stadig flere resultater kobler ulike lidelser, som fibromyalgi og IBS, til en kronisk, lavgradig betennelsesreaksjon i kroppen. Berstad tror nettopp stoffer fra tarmen vil kunne forårsake en slik betennelse.
Hvorfor de slipper inn i kroppen er et annet spørsmål. Kanskje produserer bakteriene mer giftstoffer? Eller kanskje stoffene lettere trenger igjennom tarmveggene?
- Det har vært mye snakk om såkalt lekkasje fra tarmen i forbindelse med ulike sykdommer, men det er ganske håpløst å få gjort ordentlige målinger av dette.

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Undersøkelsene som er gjennomført antyder at grupper av mennesker med disse sykdommene har mer gjennomtrengelige tarmer enn friske, men dagens målemetoder er alt for upresise til å undersøke hvordan dette virker hos hver enkelt pasient.
Så var det kanskje heller ikke detaljinnsikt i tarmfunksjonene som først fikk forskerne til å undre på om fordøyelsen kan henge sammen med mange uforklarte plager.


Magepasienter med ME
For Berstad var utgangspunktet egne erfaringer fra arbeidet med mage- og tarmpasienter.
- Av alle pasientene som er blitt henvist til meg på grunn av matoverfølsomhet har 70 prosent også fibromyalgi og/eller kronisk utmattelsessyndrom (ME), forteller han.
Og Berstad er ikke alene om slike observasjoner.
- Vi har vært på samlinger for folk med ME og bedt de som også har mage- og tarmplager om å rekke opp hånda. Nesten alle hendene kommer i været, forteller Ragna Lind fra Universitetet i Bergen.
Hun har forsket på sammenhengen mellom irritabel tarm (IBS) og psykiske symptomer som angst og depresjon.


- Pasientene gråter
- Dette er en misforstått og forsømt pasientgruppe, mener Berstad.
Kanskje også mistrodd.
- Jeg har pasienter som gråter på kontoret mitt fordi de ikke blir trodd. En voksen mann med innvandrerbakgrunn i fortvilelse fordi han opplever at folk tror han er en unnasluntrer.
- Når pasientene forteller legen at de har andre symptomer i tillegg til mageplagene, blir konklusjonen at det dreier seg om psykiatri.

(Foto: iStockphoto)

Pasienter med flere ulike plager blir sendt rundt til utredning hos diverse eksperter, for eksempel på allergi og fordøyelse. Men ofte finner legene lite og så ender pasienten hos kognitive terapeuter.
Men forskerne forskning.no har snakket med tror ikke hovedårsaken til disse problemene sitter i psyken.
- Det er noe annet. Og vår hypotese er altså at det kan være snakk om ”forgiftning” fra tarmen, sier Berstad.


Viktige refleksjoner
Dag Bruusgaard, professor ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo, mener ideen kan ha noe for seg. Han har selv skrevet om muligheten for at det finnes en felles årsak for flere uforklarte lidelser.
- Jeg er ingen ekspert på tarmer, men tarmfloraen har vist seg å være spennende og mer sentral enn vi hadde trodd. Likevel er jeg grunnleggende skeptisk og tenker at det like gjerne kan dreie seg om andre forklaringer.
- Jeg synes uansett at denne typen refleksjoner rundt det vi ikke forstår er svært viktige. Disse lidelsene er en kjempeutfordring for medisinen. Pasientene er veldig plaget, og å tro at dette bare dreier seg om psykologi er rett og slett arrogant.
Bruusgaard minner også om resultatene fra Haukelandstudien som ble publisert tidligere i år. De viste at kreftmedisin som demper en spesiell type celler i immunforsvaret gav til dels dramatisk forbedring hos ME-pasienter.
Dette kan være en indikasjon på at ME skyldes problemer i immunsystemet, noe som igjen er forenelig med tarmflora-hypotesen.
Ideen om at bakteriene i tarmen kan stå bak mange lidelser må imidlertid ikke lure folk til å tro at det hele kan løses ved å fjerne vår indre flora. Den fella har vi nemlig gått i før, med forferdelige resultater (se faktaboks).

(Foto: www.colourbox.com)

Jobber for oss
Det menneskelige mikrobiomet – økosystemet av mikroorganismer i kroppen vår – teller minst ti ganger så mange celler som våre egne. Flesteparten holder til i tarmen.
Og disse innbyggerne er langt fra passive blindpassasjerer. De utfører viktige oppgaver som kroppen selv ikke klarer. Bakteriene skaffer for eksempel vitamin K og fordøyer deler av maten som tarmen selv ikke klarer å bryte ned.
- Bakteriene er også vårt beste forsvar mot andre bakterier. Viktigere enn immunforsvaret, sier Tore Midtvedt, professor emeritus ved Karolinska Institutet i Stockholm.
Antagelig har de i tillegg en rekke andre oppgaver som vi enda ikke har oversikt over. Vi vet imidlertid at bakteriene er i stadig kommunikasjon med både hverandre og oss.


Snakker med hjernen
- Størsteparten av immuncellene og de hormonproduserende cellene i kroppen finnes i tarmen. Dessuten har den et omfattende nervesystem knyttet til seg, med like mange nerveceller som i ryggmargen, forteller Jørgen Valeur, assistentlege ved Klinikk for medisin ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Disse tre systemene påvirkes av bakteriene – og omvendt. Tarmbakteriene og hjernen snakker faktisk med hverandre.

(Illustrasjon: iStockphoto)

- Den meget sentrale vagusnerven går direkte fra tarmen til hjernen, og igjennom den sendes beskjeder begge veier.
Det betyr at vi kan påvirke bakteriene våre, men ikke minst at de kan påvirke oss.


Bakterier endrer genene våre
- Vagusnerven står i nær kontakt med det det limbiske systemet som regulerer følelsene våre. Vi vet ennå ikke så mye om hvordan vagusnerven påvirker følelseslivet, men det er vist at man kan behandle depresjon ved å stimulere denne nerven med strøm, forteller Valeur.
Det finnes også dyrestudier som bekrefter dette.
I 2011 kom resultatene fra et eksperiment med mus. Det viste at melkesyrebakterien Lactobacillus rhamnosus, som er brukt i noen typer yoghurt, reduserte angst- og stressadferden til dyra ved nettopp å påvirke vagusnerven.
Bakteriene nøyer seg dessuten ikke med å sende nervebeskjeder. De kan faktisk også endre oss ved å slå genene våre på og av.
I 1996 oppdaget en at Midtvedts egne doktorgradsstudenter at bakteriene kunne skru på gener som gjorde at tarmcellene gav dem mat.
- Vi vet om bakteriearter som kan slå av og på opptil 400 menneskelige gener, forteller han.
Dermed er det også god grunn til å lure på hva skjer når kommunikasjonen og samspillet mellom oss og våre milliarder av indre kamerater endres. Kanskje kan det påvirke både hvilke stoffer som produseres i tarmen, og hvilke som slippes inn i kroppen vår.


Bakteriedrap kan gi problemer
- Hva gjør vår bruk av antibiotika, desinfeksjonsmidler og konserveringsmidler med funksjonen til tarmen? spør Midtvedt.
Han er overbevist om at disse hverdagslige kjemikaliene er med på å forandre tarmfloraen. Og nettopp slike endringer kan kanskje føre til sykdommer.
Tidlige resultater fra forskningen til Martin Blaser, en av verdens ledende mikrobiologer, antyder at tarmfloraen i noen tilfeller aldri kommer seg etter antibiotikabehandling.

(Foto: iStockphoto)

I august advarte Blaser mot den pågående raseringa av tarmfloraen, i en kommentar i Nature.
- Overforbruk av antibiotika kan være en av drivkreftene bak den dramatiske økningen i lidelser som fedme, diabetes 1, inflammatorisk tarmsykdom (IBD), allergier og astma som er mer enn doblet i mange populasjoner, skrev han.
Stadig mer forskning kobler et vell av problemer til tarmfloraen.


Tynne mus ble fete
For få år siden ble verden for eksempel forbløffet da Jeffrey Gordon viste at tynne og fete mus hadde ulik sammensetning av tarmbakterier. Og ikke bare det. Tynne mus som fikk bakterietransplantasjoner fra tarmen til de tjukke musene ble også overvektige.
Midtvedt mener dette også kan holde stikk for mennesker. Antageligvis henger det sammen med måten mikroorganismene bryter ned tungt fordøyelige karbohydrater.
Det er bakteriene som gjør energien i disse stoffene tilgjengelige for oss, og hvor effektivt de spalter karbohydratene avgjør hvor mye energi vi sitter igjen med. Noen bakteriearter er mye mer effektive enn andre.
Og det er bare starten, sier Midtvedt.
- Disse bakteriene sender også ut signalstoffer som fettcellene i kroppen oppfatter. Varianten som gjør mest energi tilgjengelig, sender også ut beskjed om å lagre energien.
- Da er det ikke rart om du blir tjukk.
På samme måte finnes det indikasjoner på at tarmfloraen henger sammen med autisme.


Autisme
Forskerne har tidligere merket seg at barn med autisme ofte har problemer med fordøyelsen. En studie fra 2011 antyder at barna med mest uttalt autisme også har de mest alvorlige tarmproblemene.
Flere undersøkelser har vist at barn med autisme ofte har en annen sammensetning av bakterier i avføringa enn sine friske søsken. Det finnes også indikasjoner på at det er magetrøbbelet som gir autisme og ikke omvendt.

(Foto: Colourbox.no)

Forskere som har for eksempel undersøk både vanlige og bakteriefrie mus, konkluderer med at tarmfloraen faktisk påvirker oppførselen og hjerneutviklinga hos gnagerne.
Men dette forskningsfeltet er ennå i startgropa, delvis fordi vi bare nettopp har begynt å utvikle god nok teknologi for å undersøke økosystemet i tarmen.


Vanskelig å studere
- Det er ikke slik at man kan sende inn en avføringsprøve til et laboratorium for å se om tarmfloraen er normal, forteller Valeur.
- Vi kan finne forskjeller mellom grupper av friske mennesker og syke mennesker. Men vi vet ikke hva disse ulikhetene betyr.
- Hittil har vi stort sett bare kunnet se på hvilke arter som er tilstede, men det mest interessante er jo hva bakteriene gjør. Det har vi ikke oversikt over.
Og selv når resultatene begynner å komme, kan det ta lang tid før nye tanker fra forskningsfronten trenger inn på legekontorene.
Arnold Berstad har kontroversene rundt behandlinga av magesår friskt i minne. For litt over 20 år siden ble også denne lidelsen betraktet som et psykisk problem.


Sinte kollegaer
- Jeg var den første i Norge som begynte å behandle pasientene med antibiotika mot bakterien H. pylori, fortelle Berstad.
- Jeg fikk mange mot meg og jeg opplevde at kollegaene mine var sinte. Behandlingene ga fantastiske resultater, men det var vanskelig å få publisert dem noe sted fordi ingen trodde på dem.
- Men så grep Bergen Arbeiderblad tak i saken. De trykket pasienthistorier – om folk som hadde vært plaget i 20 år, og som var blitt friske. Ryktene begynte å gå blant pasientene, og det skapte til slutt et sterkt press på helsevesenet.
Kanskje vil vi i framtida se lignende historier om sykdommer skapt av ubalanse blant bakteriene i tarmen.
Både Berstad, Midtvedt og Valeur er i hvert fall overbevist om at vi slett ikke har hørt siste ord fra tarmbakterienes verden.
- Innbyggerne i tarmfloraen er i flertall, og bakteriene var her lenge før oss. Man kan jo spørre seg om mikrobene har lagd oss for å ha et behagelig sted å leve? filosoferer Valeur med et smil.
- Verden er et mikrobeimperium.

Referanser:

J. Valeur, A. Berstad, T. Midtvedt, Intestinal autointoksikasjon - fortsatt aktuell sykdomsmekanisme?, Tidsskrift for den Norske Legeforening, nr. 19, 4. oktober 2011.

D. Bruusgaard, B. Natvig, Uklare tilstander - felles mekanismer?, Tidsskrift for den Norske Legeforening, nr. 15, 13. august 2009.

Ø. Fluge et al., Benefit from B-Lymphocyte Depletion Using the Anti-CD20 Antibody Rituximab in Chronic Fatigue Syndrome. A Double-Blind and Placebo-Controlled Study, PLoS One, 19. oktober 2011.

J. A. Bravo et al., Ingestion of Lactobacillus strain regulates emotional behavior and central GABA receptor expression in a mouse via the vagus nerve, Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) 20. september 2011. 

J. P. Turnbaugh, J. I. Gordon et al., An obesity-associated gut microbiome with increased capacity for energy harvest, Nature, vol. 444, s. 1027-1031, 21 desember 2006.

J. B. Adams, L. J. Johansen, L. D. Powell, D. Quig, R. A. Rubin,Gastrointestinal flora and gastrointestinal status in children with autism--comparisons to typical children and correlation with autism severity, BMC Gastroenterology, 16. mars 2011.

R. D. Heijtza et al., Normal gut microbiota modulates brain development and behavior, PNAS. 31. februar 2011.

L. Bry, P. G. Falk, T. Midtvedt, J. I. Gordon, A model of host-microbial interactions in an open mammalian ecosystem, Science, 6. september 1996, vol 273, s 1380-3.