fredag 27. april 2012

Give Away

Det er HELG, og Miss Purple har give away. En av dere kan bli den heldige vinneren av smykke, ring og øredobber i romantisk stil!


Det DU trenger å gjøre er :
1. Trykk LIKER på Miss Purple`s facebook side HER
2. Del innlegget på Facebook (husk at det vises hvem som har delt eller ei)
3. Skriv en kommentar under innlegget her, eller på Facebook.


Vinneren trekkes søndag kveld! 
Lykke til alle sammen og ha en riktig god helg! 

fredag 13. april 2012

Pain

Jeg sliter - sliter skikkelig om dagene.. Det verker, og jeg blir trøtt,sliten og sårbar av smertene. Hverdagen går på ren tvang , rydde, lage mat, vaske klær.... Hver ettermiddag MÅ jeg hoppe(les: legge meg forsiktig)til seng, der varmeteppet har fått stått og godgjort senga noen timer.


 Så er det å finne en fosterstilling som gjør at det blir press på "vondtene", det hjelper.. Når man ikke får sove om nettene,gjør det ikke saken bedre, og man blir enda mer utslitt.. Må ta meg sammen for å dusje, og det ender opp med at jeg er ENDA mer sliten ETTER å ha dusjet, og bare detter sammen.... 


Nå har jeg for alvor begynt med grønt tilskudd igjen, for nå orker jeg ikke mer, må hvertfall prøve... Hver morgen tar jeg 1ts Just Barley hvetegress og 1/5 ts Spirulina(begge fra Pure Planet) i et glass vann og drikker på tom mave.(man må jo starte forsiktig, for denne magen lever sitt eget liv)... Vet det er flere som blander ut i eplejuice, men jeg drikker det "bart", og liker smaken. (det smaker, tja - sånn som nyslått gress lukter?). Etterpå føler jeg meg veldig "ren" og sunn, så frokosten er nå glutenfritt brød (Hurra, matvarebutikken min har fått inn nye glutenfrie brød!) med pålegg. Har kuttet ut Biolaen og Culturaen også.. Jeg har ikke påvist hverken laktoseintoleranse eller cøliaki - men kroppen fungerer best uten. Nå prøver jeg hvertfall, og ser om det hjelper , for jeg kan ikke ha det sånn lenger..






 Før hjelpte det å gå tur mot smertene i bena, men nå blir det MYE verre, spesielt dagen etter. Merker også at når jeg har stått mye, så er det vondt. Er jeg HELDIG, så skyldes dette åreknutene, og da krysser vi fingrene for at jeg får dem vekk. (har time 4 juni til konsultasjon) E


Blodplatene er nede i 64 , og jeg går nå på kontroll hver 3dje uke. Det er viktig at de ikke synker mer, så vi må følge meg. Revmatalogen sa at blodplatene var sånn pga lupusen, dvs det er en del av lupusen, og kuren i første omgang er kortison... 


Våren kommer, og folk rundt meg blomstrer i takt med hagen. Jeg blir mer og mer nedtrykt, og håper september kommer snart. Dette er en vanskelig tid, med sol ute  - og jeg reagerer mer og mer både på sol og varme.. Har ikke lyst til noenting, og tør ikke noenting  - for jeg er så redd for mer vondt i magen. 


Akkurat nå hoper alt seg opp, og jeg ser ikke løsning på noenting! Kroppen reagerer på stress, så jeg MÅ koble av hjernen og tenke andre tanker. .. 




Håper iallefall du  og dine får en kjempefin helg - så skal jeg gjøre mitt beste for at jeg også får det! 

torsdag 12. april 2012

Grove frokost ruter

Fant denne oppskriften hos Lavkarbo gjort enkelt, og tenkte jeg skulle prøve den idag. 
* 1 beger cottage cheese
* 7 egg
* 1/2 ss salt 


Bland disse 3 ingrediensen godt i hurtigmikser eller stavmikser så cottage cheese`n blir glatt .


Deretter har du i :
*  80g kruskakli
* 120g linfrø
* 200g solsikkefrø  


Hell deigen i en langpanne med bakepapir og bre den jevnt utover : 



Stek i ovn på 190C i ca 1time (pass på siden alle ovner steker forskjellig)

 .Jeg hadde brettet på midterste rille.(MEN tok det nederst etter 30 min, da jeg syns de begynte å bli brune...) 
OG,klarte selvsagt å svi den ene sida, grr... 



La brødet avkjøles på rist før det skjæres i ruter.
Ble faktisk MEGET gode, men mine ble en blanding av brød/knekkebrød(litt harde men myke inni) Så disse blir nok laget flere ganger. 

lørdag 7. april 2012

Irritabel Tarm 2


Fant dette hos Forskning.no ; 

Tenker nytt om irritabel tarm

Er irritabel tarm en lidelse som skyldes psykiske problemer? Eller en tarmsykdom som forverres av overfølsomhet for noen av de vanligste matvarene i et sunt kosthold? Norske tarmforskere tror på en ny forståelse av folkesykdommen IBS.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Opptil 20 prosent av befolkningen sliter med irritabel tarm (IBS) – en ufarlig, men ubehagelig tilstand med en rekke forskjellige symptomer: oppblåsthet, magesmerter, diaré, forstoppelse og seig avføring.
Selv om IBS er en av våre vanligste mage- og tarmplager, vet vi forbausende lite om hva sykdommen skyldes. Men det har lenge vært antatt at tilstanden er psykosomatisk – altså et psykisk problem som gir fysiske utslag i kroppen.
Det er kanskje ikke så rart.
Mange undersøkelser har nemlig vist at IBS-rammede ofte har psykiske plager som angst og depresjon, og andre ubestemmelige symptomer som tretthet og leddsmerter. Kvinner rammes dessuten langt oftere enn menn.
Fra psykologi til karbohydrater
Mange av pasientene mener at plagene er forbundet med visse typer mat. Men rådene fra legehold har vært å stresse ned, prøve å leve et regelmessig liv og ha et normalt, sunt kosthold.
Nå mener imidlertid forskerne ved Seksjon for gastroenterologi ved Universitetet i Bergen at både oppfatningen av sykdommen og behandlingsrådene kan være i ferd med å endre seg helt.
De tror psykologiske faktorer har mindre betydning enn antatt. I stedet mener de at tilstanden henger sammen med tarmens manglende evne til å hanskes med tungt fordøyelige karbohydrater, som det finnes mye av i vanlig, sunn mat.
Gruppa bestrider ikke at mageplagene ofte er akkompagnert av angst og depresjon, men de mener det slett ikke er sikkert at pasientens mentale trøbbel slår seg på magen. Ny internasjonal forskning kan peke mot at det faktisk er tilstanden i tarmen som påvirker psyken.
Mat lager trøbbel
Over 60 prosent av folk som sliter med IBS, mener ulike typer mat forverrer plagene. De hevder for eksempel at de er intolerante overfor melk eller hvete. Men når legen gjør tester for allergi mot melkeproteiner eller gluten, er resultatene ofte negative.
I de siste åra har det imidlertid kommet flere forskningsrapporter som peker i retning av at maten faktisk gir en negativ virkning. I motsetning til klassisk allergi, hvor kroppen reagerer på proteiner, ser det ut til at det er karbohydrater som fører til problemer.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

I 2009 fant Jørgen Valeur og kollegaene hans fra Seksjon for gastroenterologi ved UiB at små mengder tungt fordøyelige karbohydrater forverret plagene hos mennesker med IBS. Friske mennesker opplevde ikke slike problemer.
I denne studien brukte de sukkeret laktulose, men annen forskning viser at flere tungt fordøyelige karbohydrater kan ha samme effekt.
Det gjelder for eksempel fruktsukker som det finnes mye av i epler, pærer, mango, sukkererter og honning.
Andre problemmakere er fruktaner og galaktaner som finnes naturlig i hvete, løk, kål, brokkoli, artisjokk, bønner og linser og som tilsetningsstoff i en del matvarer, i form av inulin.
FODMAPs
- De australske forskerne Peter Gibson og Susan Shepherd har introdusert begrepet FODMAPs (Fermentable Oligo-, Di- and Monosaccharides and Polyols) – altså tungt fordøyelige, fermenterbare karbohydrater, sier Valeur.
- De har vist at en diett med få FODMAPs er effektiv for å redusere plagene til folk som sliter med irritabel tarm.
Det samme kan gjelder uløselige kostfiber, som finnes i grove kornprodukter og mange typer grønnsaker.
- Leger har lenge oppfattet og behandlet IBS som en slags fibermangelsykdom, men dette synet er i liten grad vitenskapelig underbygget, skrev Valeur, Hilde Tang Hystad og Arnold Berstad fra UiB i Norsk tidsskrift for ernæring i 2010.
- Tilskudd av uløselig fiber hos IBS-pasienter ser faktisk ut til å forverre symptomene.
Interessant nok er det ikke første gangen denne hypotesen dukker opp i forskningsverden.
Glemt hypotese
- På begynnelsen av 1900-tallet snakket man om såkalt gjæringsdyspepsi. Forskere beskrev hvordan tungt fordøyelige karbohydrater kunne skape mageproblemer som til forveksling ligner irritabel tarm, sier Valeur fra UiB.
Men så kom 1970-tallet og fiberhypotesen til Denis Parsons Burkitt.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Denne irske forskeren hadde sammenlignet stammefolk i Afrika med vestlige pasienter og sett at mange av de typiske livsstilssykdommene i vesten var svært sjeldne i Afrika.
Burkitt mente fiberinnholdet i kosten spilte en nøkkelrolle, og konkluderte med at mer fiber kunne reduserte risikoen for blant annet tarmkreft, diabetes og hjerte- og karsykdommer. Siden den gangen er det kommet både forskning som støtter og som taler imot en slik sammenheng.
Burkitts fiberhypotese er fremdeles bare det – en hypotese – men ideen fikk enorm oppmerksomhet blant folk flest. Snart ”visste” alle at et fiberrikt kosthold er bra både for helse og velvære.
- Begrepet gjæringsdyspepsi ble umoderne, og forsvant ut av både lærebøker og legekontorer. Men nå kan det altså være på vei inn igjen, sier Valeur.
De universelle helserådene om fiberkost og fem om dagen passer ikke nødvendigvis for mennesker med IBS, mener forskerne fra UiB.
Det ser likevel ikke ut til at maten er selve årsaken til problemene.
Gjæring og gass
- Vi vet ikke helt hvorfor noen typer mat gir problemer, innrømmer Valeur.
Men han og kollegaene har en mistanke.
De tror at plagene kan henge sammen med at tungt fordøyelige karbohydrater ikke brytes ned i tynntarmen, men fortsetter ned i tykktarmen hvor de blir utsatt for gjæringsprosesser som gir gass i tarmen.
Selv om IBS-pasienter ikke ser ut til å få mer luft i magen enn andre, kan dette likevel skape problemer.
- Det kan virke som om mennesker med irritabel tarm tåler mindre gass og volum før de opplever plager. Vi ser for eksempel at de har mer smerter enn friske når de får blåst opp en ballong i tarmen. Vi tenker oss at dette kan ha sammenheng med bakteriefloraen i tarmen, sier Valeur.
Bakterier i ubalanse?
De siste åra har vitenskapen fått stadig bedre teknikker for å utforske det yrende livet i menneskekroppen, og nye studier har vist at det ser ut til å være en forskjell på tarmfloraen hos IBS-pasienter og friske mennesker. Men foreløpig vet ingen helt hva dette betyr.


- Kanskje denne endrede tarmfloraen i seg selv skaper problemer, eller kanskje immunsystemet til mennesker med irritabel tarm reagerer annerledes på bakteriene, spekulerer Valeur.
- Mange med IBS kan relatere starten av sykdommen sin til en mageinfeksjon eller en antibiotikakur. En av teoriene er at infeksjonen eller antibiotikabehandlinga kan ha forstyrret den vanlige tarmfloraen.
- Men dette er utrolig komplisert. Det finnes over tusen bakteriearter i tarmen og disse kommuniserer seg imellom og med kroppen vår.
Det er faktisk ikke umulig at denne kommunikasjonen kan ha en helt direkte sammenheng med de psykiske problemene som IBS-pasientene ofte har, sier Valeur.
Angst og depresjon gir ikke IBS
Mange undersøkelser – også norske – har vist at pasienter med irritabel tarm er mer plaget av psykiske problemer enn befolkningen flest. Det er også mye som tyder på at stress kan forverre symptomene ved IBS. Derfor har mange antatt at lidelsen er psykosomatisk.
Men sammenhengen holder ikke nødvendigvis når man går inn i materien. Da Ragna Lind ved Universitetet i Bergen analyserte forholdet mellom mageplager og stress, angst og depresjon, konkluderte hun med at de psykiske plagene i liten grad kunne forklare tarmtrøbbelet.
- Sammenliknet med hva som er normalt i befolkningen, hadde pasientene mer angst og depresjon, men dette korrelerte ikke med graden av pasientenes plager, sier Lind til forskning.no.
Forskerne lurer derimot på om forstyrrelsene som disse menneskene har i tarmfloraen kan føre til psykiske problemer.
Bakterier endret adferden
- Det høres vilt ut, men tarmfloraen kan faktisk påvirke hjernen, sier Jørgen Valeur.
Det går tette nerveforbindelse mellom tarmen og tenkeboksen, og beskjeder sendes i begge retninger. Mye tyder på at bakteriene i tarmen også er med i denne kommunikasjonsløypa.
Forskning på mus viser for eksempel at forstyrrelser i tarmfloraen kan endre oppførselen hos mus, og at forsøksmus uten bakterier i tarmen ter seg på en annen måte enn de med.
Da Stephen M. Collins og Premysl Bercik oppsummert forskningen på dette feltet i 2009, konkluderte de med at ubalanse i bakteriefloraen kan påvirke personligheten til IBS-pasienter.
Denne forskningen er fortsatt bare i startgropa, men Valeur og kollegaene tror på et paradigmeskifte i forståelsen av lidelser som irritabel tarm. Kanskje på samme måte som oppfatningen om og behandlinga av magesår endret seg totalt på 1990-tallet.
Fra stress til bakterie
Denne lidelsen var også knyttet til livsstil og man antok at de smertefulle sårene ble forårsaket av stress og psykiske problemer.

(Foto: Colourbox)

Arnold Berstad, nylig pensjonert professor fra UiB, stod midt i den faglige disputten som oppstod da noen forskere begynte å argumentere for at magesårene skyltes infeksjon av bakterien Helicobacter pylori.
- Blant medisinere var det voldsomme reaksjoner mot antibiotikabehandling. Men etter at Bergen arbeiderblad publiserte pasienthistorier, begynte folk å kreve slik behandling. Til slutt måtte myndighetene gi etter.
I etterkant fulgte forsker Ingvard Wilhelmsen noen av pasientene som ble friske etter antibiotikabehandling. Ti år senere var de fremdeles friske, og de var også kvitt sine psykiske problemer, forteller Berstad.
Kanskje kan det forholde seg på en lignende måte med IBS-pasientene, spekulerer forskerne ved UiB.
Elefant
En annen faktor er at bare en liten andel av menneskene med irritabel tarm oppsøker lege for plagene. Og av disse er det enda færre som kommer til undersøkelse på universitetssykehusene.
- Undersøkelser av irritabel tarm blir gjort på denne gruppa. Vi vet at pasientene som også har psykiske plager oftere oppsøker lege. Dermed vil vi nok ikke se det samme bildet hos alle med IBS, sier Valeur.
Han mener det står mye arbeid igjen før forskerne forstår lidelsen. En av utfordringene er at de ulike fagmiljøene som forsker på irritabel tarm ikke snakker sammen.

IBS-elefanten. (Illustrasjon: Jørgen Valeur)

- Dette er som å studere en elefant. Noen studerer snabelen mens andre undersøker tennene eller halen. Ingen ser på hele bildet. De som undersøker psykologien gjør sine funn, men de psykiske problemene gir ikke nødvendigvis IBS.
- Vi ser saken fra vårt ståsted, og tenker at det kan være tarmfloraen som er årsaken til begge deler.

Referanser:
Jørgen Valeur & Arnold Berstad, ”Fem om dagen” – tøft for magen?,Tidsskrift for Den norske legeforening, nr 22, 19. november 2009.
Arnold Berstad, Jørgen Valeur, Kristine Lillestøl, Ragna Lind, Mette Helvik Morken, Kine Gregersen, Gülen Arslan Lied & Erik Florvaag,Matoverfølsomhet – et paradigmeskifte?, Allergi i praksis, 1/2011.
Hilde Tang Hystad, Jørgen Valeur, Arnold Berstad, Bør personer med irritabel tarm spise mindre tungt fordøyelige karbohydrater?, Norsk tidsskrift for ernæring, nr 1, 2010.
R. Lind, G. Arslan Lied, K. Lillestøl, J. Valeur, A. Berstad, Do psychological factors predict symptom severity in patients with subjective food hypersensitivity?, Scandinavian Journal of Gastroenterology 45(7-8), s 835-843.
Peter R. Gibson & Susan J. Shepherd, Evidence-based dietary management of functional gastrointestinal symptoms: The FODMAP approach, Journal of Gastroenterology and Hepatology, 25, 2010, s 252-258.
Stephen M. Collins & Premysl Bercik, The Relationship Between Intestinal Microbiota and the Central Nervous System in Normal Gastrointestinal Function and Disease, Gastroenterology, 2009, vol 136, s 2003-2014.

onsdag 4. april 2012

PÅSKETREKNING

Miss Purple er i påskehumør, og gir vekk en av disse knalltøffe lampene.






Dersom DU vil være med i trekningen må du :


* Like Miss Purple`s Facebook side HER
* Dele dette innlegget (eller innlegget på Facebook) enten via blogg el.  Facebook
* Kommentere innlegget her el. på Facebook


Vinneren blir kåret påskeaften. 
Vil du sikre deg en av disse lampene før de blir utsolgt, finner du de HER i nettbutikken!


Lykke til og god påske! 

mandag 2. april 2012

IRRITABEL TARM

Fant dette interessante innlegget hos :  FRISK OG FUNKSJONELL


Irritabel tarm og hva du kan gjøre med det!

Mange sliter med symptomer på irritabel tarm, og legene klør seg i hodet og har ingen løsning på problemet. Per i dag finnes det ingen kur mot disse plagene, og det beste man kan tilby er å behandle symptomene ved å gjøre endringer i kostholdet.
Under årets faglige møte i regi av KEFF  (Kliniske Ernæringsfysiologers Forening) holdt Dr. Sue Shepherd et foredrag om nettopp irritabel tarm. Shepherd er en australsk forsker som har skrevet flere bøker om problematiske sukkerarter (FODMAP), og har også gjennomført en del studier på disse. Hun  Her presenterte hun resultater fra forskningen sin, og fortalte om teorien bak low-FODMAP-diet. Denne artikkelen er basert på hennes foredrag.

Hva er irritabel tarm?

Irritabel tarm (IBS) er en fellesbetegnelse på plager som oppstår i mage/tarm-kanalen uten at det er annen sykdom som er skyld i dem.  Dette er den vanligste formen for problemer med mage/tarm, og det er estimert at så mange som 15% av befolkningen er plaget med dette. IBS gir symptomer som:
  • Oppblåsthet
  • Luft i magen
  • Diaré
  • Forstoppelse
  • Magesmerter
IBS er noe som i ulik grad rammer svært mange, og som nevnt i innledningen finnes det ingen medisinsk kur mot dette. Hvis du ofte opplever ett eller flere av de nevnte symptomene, og ikke har fått påvist annen sykdom, vil dette si at du har en eller annen grad av IBS.
Disse plagene oppstår når ufordøyde karbohydrater kommer ned i tykktarmen. Dette tåler vi helt fint i små mengder, men når det av ulike grunner blir for mye kan det oppstå problemer, som igjen vil oppfattes ulikt fra person til person. Det kan også være andre årsaker til IBS, som for eksempel stress, men det er ganske god dokumentasjon på at ufordøyde karbohydrater er hovedårsaken.

Hva er FODMAP?

FODMAP står for Fermentable Oligosacharides Disacharides Monosacharides And Polyols, og er en fellesbetegnelse for ulike karbohydrater som kan skape problemer i tarmen. Disse gir problemer dersom de ikke blir absorbert i tynntarmen, og dermed havner i tykktarmen, der bakteriene kan fermentere dem. De ulike FODMAPene har ulike virkningsmekanismer, og det er vanlig å reagere på noen av dem, men ikke alle. Her følger en kort beskrivelse av de ulike karbohydratene. Lenger nede står det mer om hvilke matvarer som inneholder de ulike FODMAPene.
  • Oligosakkarider

Oligosakkarider er karbohydratkjeder som består av 3-10 monosakkarider. Oligosakkarider som kan gi symptomer på IBS er fruktaner (kjeder av fruktose med et glukosemolekyl) og galaktooligosakkarider (GOS, fruktosekjeder med et galaktosemolekyl). Disse er bundet sammen med bindinger som vi ikke er i stand til å bryte, noe som fører til at over 90% av disse fraktes videre til tykktarmen.
Fruktaner og GOS absorberes dårlig hos alle, siden vi ikke har enzymene som skal til for å bryte dem ned. Disse vil derfor alltid fermenteres i tykktarmen, og når det blir nok av dem vil de gi symptomer hos alle. Tålegrensen før symptomene kommer vil variere fra person til person.
  • Disakkarider


Av disakkaridene er det bare laktose, eller melkesukker, som er forbundet med IBS. Laktose er et disakkarid som er satt sammen av et glukosemolekyl og et galaktosemolekyl. For å spalte galaktosen fra glukosen trenger vi et enzym som heter laktase, og for de som ikke har dette enzymet vil laktose komme ufordøyd ned i tykktarmen. Mangel på laktaseenzymet kalles laktoseintoleranse, og ved denne tilstanden bør man unngå mat som inneholder laktose.
Laktose er ikke et problem for de som har laktaseenzymet, og her i Norge er vi generelt godt utstyrt med nettopp dette enzymet. Det går også an å kjøpe laktaseenzym som et tilskudd man kan spise sammen med matvarer som inneholder laktose, og på den måten fordøye det bedre. De som er laktoseintolerante vil også som regel tåle laktose i veldig små mengder.
  • Monosakkarider

Av monosakkaridene er det bare fruktose som er forbundet med IBS. Dette er imidlertid litt spesielt, forfruktose skaper bare problemer dersom maten inneholder mer fruktose enn glukose (fruktose > glukose). Dette skyldes at fruktose kan tas opp på to måter, med eller uten glukose. Mesteparten av fruktosen blir absorbert i tynntarmen sammen med glukose, og da vil et glukosemolekyl ta med seg et fruktosemolekyl gjennom tarmveggen. Denne opptaksmekanismen har stor kapasitet. Ytterligere fruktose må da tas opp uten hjelp fra glukose, og denne transportmåten har varierende kapasitet. Den fruktosen som ikke absorberes i tynntarmen fraktes ufordøyd til tykktarmen, hvor den kan fermenteres av bakteriene og skape symptomer på IBS.
Så lenge maten inneholder like mye glukose som fruktose, vil det absorberes godt hos alle, på grunn av den glukoseavhengige absorbsjonen. Alle har ulik kapasitet til å absorbere fruktose uten hjelp av glukose, slik at folk vil tåle ulike mengder før det blir et problem. Fruktose gir bare IBS-symptomer så lenge det ikke blir tatt opp! Fruktosemalabsorbsjon er en svikt i den absorbsjonsveien som ikke er avhengig av glukose, så de som lider av dette vil få problemer med en gang maten inneholder mer fruktose enn glukose.
  • Polyoler

Polyoler er sukkeralkoholer som ikke tas godt opp i tynntarmen og derfor havner i tykktarmen, og eksempler er sorbitol, xylitol, mannitol, maltitol og isomalt. Disse tas opp i tynntarmen ved passiv diffusjon, og tålegrensene varierer fra person til person. Veldig mange har problemer med å ta opp disse.
Extra grunn til bekymring?

Hvordan forårsaker FODMAPene symptomer?

FODMAPene skaper bare problemer så lenge de ikke absorberes i tynntarmen, og derfor fraktes ufordøyd videre til tykktarmen. Disse molekylene er osmotisk aktive, og vil derfor trekke vann ut i tykktarmen. Dette gjør at avføringen blir flytende, noe vi opplever som diaré. De vil også raskt fermenteres av bakteriefloraen i tykktarmen, noe som fører til gassproduksjon.
Kombinasjonen av økt væskeinnhold og gassproduksjon fører til at tykktarmen utvider seg, noe som fører til at du føler deg oppblåst. Det gjør også at avføringen kan renne raskere gjennom. Økt strekk i tarmveggen vil aktivere nerver som sitter her, som sender smertesignaler til hjernen, og vi opplever smerte. Disse symptomene oppleves ikke av alle, men om du opplever disse jevnlig er sjansen stor for at legen vil fortelle deg at du har IBS.

Hvilken mat inneholder de ulike FODMAPene?

Er alt like problematisk?
De ulike FODMAPene finnes i ulik mat, og mange matvarer inneholder flere forskjellige typer. Her er en liten oversikt over vanlige matvarer som inneholder de ulike FODMAPene. Husk at det at en matvare inneholder en FODMAP ikke nødvendigvis betyr at den vil gi deg problemer, men om du reagerer på en eller flere av disse kan det være du ikke bør spise så mye av enkelte matvarer på listen. Listen er ikke komplett, men inneholder en del vanlige matvarer som inngår i manges kosthold.
  • Fruktaner og GOS

Frukter: Fersken, vannmelon
Grønnsaker: Rosenkål, kål, hvitløk, løk, erter, vårløk, purre
Korn: Hvete, rug, bygg
Annet: Inulin, belgfrukter, linser, pistasjnøtter
  • Laktose

Meieriprodukter: Melk, yoghurt, fløtebasert is, myke oster
  • Fruktose > glukose

Frukt: Eple, pære, mango, kirsebær, vannmelon
Grønnsaker: Asparges, sukkererter
Annet: Honning
  • Polyoler

Frukt: Eple, pære, plumme, bjørnebær, aprikos, nektarin, avocado
Grønnsaker: Blomkål, sopp, sukkererter
Annet: Tyggis og pastiller med kunstig søtning

Low-FODMAP-diett

Det er et klart dose-respons-forhold når det gjelder inntaket av problematiske matvarer og symptomer. Dette betyr at du fint kan tåle en viss mengde av noe, men med en gang du kommer over din egen tålegrense kommer symptomene, og jo mer du får i deg, jo sterkere blir reaksjonen. Med dette i bakhodet skjønner du at du ikke nødvendigvis trenger å kutte de problematiske matvarene helt ut av kostholdet ditt, men at du muligens må belage deg på å redusere inntaket av noe dersom du opplever symptomer på IBS.
Dr. Sue Shepherd
For å finne ut hva du reagerer på, kan du prøve en såkalt low-FODMAP-diett. Dette innebærer en periode på 6-8 uker hvor du unngår alle FODMAPene. Dette vil med stor sannsynlighet gjøre deg helt symptomfri! Når du har vært helt symptomfri en stund, er det på tide å reintrodusere en og en FODMAP, og deretter følge med på når symptomene kommer tilbake. Sue Shepherd har en foretrukket rekkefølge på hvilken mat man tester ut. Begrunnelsen for denne er at flere matvarer inneholder mer enn en FODMAP, og ved å teste i denne rekkefølgen kan man unngå feiltolkninger.
Noen punkter som er greit å ha i bakhodet når du tester:
  • Begynn med å introdusere mat som bare inneholder en type FODMAP om gangen, ellers kan det være vanskelig å finne ut hvilken du reagerer på.
  • Test den samme matvaren to ganger på en uke, med noen dager mellom, og skriv ned eventuelle symptomer.
  • Øk gradvis mengden ved å introdusere flere matvarer som inneholder den FODMAPen du tester.
  • Når du har funnet et nivå du tåler av den første FODMAPen, kan du beholde denne mengden i kostholdet og deretter introdusere neste FODMAP.
  • Dersom du opplever symptomer på en matvare, kan du enten vente til symptomene går bort og deretter prøve samme matvare i en mindre mengde, eller anta at matvaren er et problem og rett og slett kutte den ut av kostholdet ditt. Å kutte matvarer ut av kostholdet er siste løsning, og bør bare brukes om du opplever symptomer på små mengder.
  • Selv om du reagerer på en matvare, kan det være du fint tåler en annen matvare som inneholder samme FODMAP. Derfor kan det være lurt å prøve ut andre matvarer. I tillegg kan toleransen variere over tid, så om du reagerer i dag, kan det likevel være verdt å prøve samme matvare igjen i fremtiden.
Her er Shepherd sin foretrukne rekkefølge, og forslag til matvarer:
  1. Polyoler, mannitol og sorbitol
    Sopp eller blomkål
    Aprikoser eller sukkerfri tyggis
  2. Laktose (bare om du mistenker laktoseintoleranse)
    Lettmelk eller youghurt
  3. Fruktose
    Mango eller honning
  4. Fruktaner
    Fullkornsbrød, hvitløk, purre, løk
  5. GOS
    Belgfrukter (bønner, linser, erter)

Hva kan du spise?

Mange frukter og grønnsaker inneholder en eller flere FODMAPs, men likevel finnes det en del som vanligvis ikke gir problemer, så du skal slippe å spise helt frukt- og grønnsaksfritt!
Frukt: Banan, druer, honningmelon, cantaloupemelon, kiwi,  appelsin, mandarin/klementin, ananas, jordbær, blåbær, bringebær, sitron/lime.
Grønnsaker: Gulrot, agurk, squash, salat, oliven, potet/søtpotet, spinat, bønnespirer, selleri. Brokkoli og mais går også, men ikke i store mengder.
I tillegg kan du selvfølgelig spise mat som ikke inneholder karbohydrater, som kjøtt, fisk og egg.

Er det et problem å kutte ut for mye fra kostholdet?

Man ønsker vanligvis å ha så få restriksjoner som mulig i kostholdet, slik at man skal kunne ha et så fleksibelt og variert kosthold som mulig. Ved å kutte ut mange matvarer setter man samtidig krav til at den maten man spiser er spesielt næringsrik, siden det kan være vanskelig å få i seg tilstrekkelig avvitaminer og mineraler når matutvalget blir mindre.
Matvarer som av ulike årsaker er viktige for en person ønsker man å beholde så langt det lar seg gjøre, og her blir det ofte et spørsmål om hvor mye symptomer man takler å leve med for å beholde enkelte matvarer man reagerer på. Dette blir opp til hver enkelt, siden det er du selv som velger hvilken mat du vil eller ikke vil spise!

Hva sitter vi igjen med?

Det jeg har presentert i denne artikkelen er på ingen måte en kur på irritabel tarm, men en effektiv måte å behandle symptomene på. Som nevnt i innledningen finnes det ingen kur for IBS, så dersom du reagerer på enkelte matvarer må du nok belage deg på å redusere eller kutte inntaket av disse dersom du ønsker å holde deg symptomfri.
Sue Shepherd har i tillegg til forskningen sin også skrevet noen kokebøker med blant annet low-FODMAP-mat, noe som kan være nyttig dersom du trenger inspirasjon til matretter som unngår FODMAPene.
Dersom du er interessert i å lese mer om irritabel tarm, kan jeg anbefale denne artikkelen fra forskning.no. Jeg vil også anbefale et besøk på Sue Shepherd sinhjemmeside, hvor du kan finne mer informasjon om irritabel tarm, low-FODMAP-diett og mange andre ting i forbindelse med mage/tarm-helse!